GateGlam

Litt glamour, litt byliv, litt strøtanker, litt meg

Party Like It’s 1984

I dag kom jeg over denne teksten: «Frankie Goes to Hollywood: Two Tribes – Lyden av 1984». Og det var alt som skulle til for å sende meg tilbake til 1984, dette jubelåret midt i det sorgløse 80-tallet, året som fremfor noe symboliserer jappetidens høydepunkt og partykulturens klimaks. Så til de grader at det faktisk har gitt opphav til et eget uttrykk for grenseløs festing.

80-tallet var synthpop, gaypride, skulderputer, gullknapper, champagne, kokain og aksjer. Reagan styrte i USA, Thatcher styrte i Storbritannia,  og i lille Norge ble Arne Treholt i 1984 arrestert i det som skulle bli Norges-historiens største spionsak. På teknologifronten var årets største nyheter Mac og Crack  – til henholdsvis stor glede og sorg for ettertiden.

80-tallet var det første tiåret hvor homofile virkelig hadde mulighet til å «flaunte» sin seksualitet, og stjerner som Frankie Goes to Hollywood, Boy George og Elton John ledet an med eksotiske klær og tilsvarende livsstil.

Mange av de største artistene i moderne tid var med og preget 1984 med megahits – tenk David Bowie, Michael Jackson, Madonna, Prince og U2. Men også mange mindre formidable artister står igjen som symboler for denne epoken, nettopp fordi de symboliserer den ukuelige livsgleden og fremtidsoptimismen i 1984, dette året som var selve rosinen i 80-tallspølsa – artister som Frankie Goes to Hollywood, Duran Duran, Wham, The Cure, Boy George, Nena, Cyndi Lauper, Tina Turner, Billy Idol og Alphaville, for å nevne noen. Udødelige hits som «Wake Me Up Before You Go-Go», «Like a Virgin», «Girls Just Want To Have Fun», «Uptown Girl», «Purple Rain», «What’s Love Got To Do With It» og «Forever Young» kom ut dette året, og alle bærer i seg tidsånden fra 1984. Ifølge både Rolling Stone Magazine og Billboard.com er 1984 «pop’s greatest year ever». Dette var året MTV avholdt sin første «Music Awards», og den aller første skandalen var et faktum idet Madonna lå og vred seg på scenen i en brudekjole som viste undertøyet.

Selv om jeg var liten på den tiden, husker jeg fargene, det prangende og uniseksuelle visuelle uttrykket og lyden av den nye elektroniske musikken. Moten var feminin etter dagens standard, klærne var pompøse, ekstravagante og sprudlende fargeksplosjoner, og ansiktssminken sterk og dramatisk på både menn og kvinner. Det jeg liker aller best ved tidlig 80-tall, er den uredde fargebruken. Og dette er kanskje litt juks siden videoen er fra 1982, men… jeg bare MÅ ta med «Rio» av Duran Duran for å illustrere dette med fargene. Just take me there, sier jeg bare.

 

Det var ikke bare homofili som fikk sitt gjennombrudd i populærkulturen i 1984. Det skjedde også en revolusjon mht. afroamerikaneres synlighet og påvirkning. Michael Jackson og Lionel Ritchie banet vei som to av de mest spilte artistene gjennom året, og på TV-skjermen hadde «The Cosby Show» premiere. Dette var den første tv-serien som fremstilte afroamerikanere som ressursterk middelklasse. Og bare noen måneder senere, inn i 1985, skulle underskjønne Whitney Houston brakdebutere og sette en trend for et nytt, sort skjønnhetsideal og bidra til å gjøre afroamerikansk kultur mainstream.

Tilbake til The Cosby Show, husker dere hvordan Denise Huxtable gikk kledd? Vide, bohemske klær i knallsterke kontrastfarger, hodeplagg, fotside skjørt eller haremsbukser. Ganske friskt sammenlignet med antrekkene i en standard amerikansk sitcom i dag:

Denise Huxtable er fortsatt inspirerende, og hennes innflytelse som moteikon står seg.

En annen populær TV-serie som hadde premiere i 1984, var Miami Vice:

Elsk på logoen, fargene, bilene, båtene og ikke minst 1984-utgaven av Don Johnson

I 1984 var Dynastiet på høyden av sin popularitet. Det var det tredje mest sette TV-showet i USA, og dritkjekke Dex Dexter (Michael Nader) entret scenen som Alexis’ elsker. Også her var det mye moteinspirasjon å hente, selv om moteikon nr. 1, Pamela Sue Martin, dessverre nettopp hadde forlatt showet. Dette var før ungdomsfetisjen tok helt av i populærkulturen; den kvinnelige hovedpersonen var 51 år gammel, men gikk likevel for å være en strålende skjønnhet, kledde seg i haute couture og tok seg stadig nye elskere.

Noe av det som var litt fint med TV-monopol, var at alle så på det samme, så det var helt vanlig å diskutere utviklingen neste dag. Ikke bare vi ungene levde oss inn i serien, men de voksne også. Vi lekte Dynastiet med barbiedukkene, og foreldrene våre snakket om det med med naboen. – Nei og nei, den Sammy Jo, sukket de og ristet på hodet. Carrington-familien var våre fjerne slektninger i USA som vi alle var engasjert i.

Og mens vi er inne på populærkultur, en av årets mest populære filmer var «Ghostbusters», og tittelmelodien av Ray Parker Jr. var en av de mest populære låtene. «Karate Kid» og «Sixteen Candles» var andre blockbustere, og «The Terminator» fra samme år har oppnådd ikonisk status i ettertid. Og la oss for all del ikke forbigå i stillhet ikke mindre enn to ikoniske musikkfilmer som hadde premiere det året:

«Amadeus» (Miloš Forman)

«Purple Rain» (Albert Magnoli)

James Orbesen i Guernica Magazine har skrevet en artikkel om vår «past obsession», en artikkel som symptomatisk nok bærer overskriften «Let’s Party Like It’s 1984». Orbeson mener at nåtidens populærkultur klamrer seg til fortiden, og det er det kanskje noe i. Vi kjører re-runs av TV-serier fra 90-tallet (tenk SATC og Friends) og fester til musikken fra 80-tallet – også kidsa, som ikke en gang var påtenkt på den tiden.

Er det en epoke jeg skulle ønske jeg kunne fått oppleve som ung voksen, så er det tidlig 80-tall. Diskotek, powerdressing, leggvarmere, champagnen som fløt på Barock, Fredriksen som inngikk skipskontrakter på servietter på Theatercafeen, og en økonomi som gikk opp, opp, opp.  Wikipedia sier at «nordmenn levde på en selvtillitsbølge man aldri hadde sett tidligere». I 1984 basket alle i troen på at treet skulle vokse helt inn i himmelen, og at festen ingen ende ville ta. Fire år senere smalt det som kjent, og deretter kom det postmoderne 90-tallet med ironisk distanse til alt mulig.

Jeg avslutter denne turen ned minnenes sti med en låt som symboliserer alt det beste ved 1984 – musikken, håret, klærne, attituden og livsgleden.


 Alle bilder er gjengitt via hotlink.

Facebooktwitterpinterestmail

Selge på Finn

I dag tenkte jeg jeg skulle komme med noen tips for å hva det er lurt å tenke på når man skal selge ting på Finn.

Jeg er glad i å fornye både hjemmet og garderoben iblant, men samtidig liker jeg ikke at skrot samler seg opp og blir liggende og samle støv. Det er fint å bli kvitt de tingene du ikke bruker lenger, og hva er vel bedre enn å få igjen litt penger for dem, som du kan resirkulere tilbake inn i økonomien din igjen? Det er heller ikke til å unngå at man gjør bomkjøp iblant, og dersom det av en eller annen grunn ikke er mulig å returnere, er Finn en fin måte å bli kvitt tingene på. Det du er misfornøyd med, kan være noe en annen har gått og ønsket seg i evigheter. Jeg har for eksempel solgt en god del brukte vesker på Finn, som kjøperne har vært kjempeglade for å finne. I årenes løp har jeg både solgt, gitt bort, kjøpt og fått masse på Finn, og har opparbeidet meg en god del erfaring underveis.

Så her er dagens tips – hvordan selge ting på Finn:

    1. Ting legges ut til salgs på Finn Torget. Dette er gratis, og en annonse varer i tre måneder – altså plenty tid til å bli kvitt tingene. Bare klikk på «Ny annonse» i menylinjen øverst og velg «Torget» og deretter «Privat». Så er det bare å følge instruksjonene underveis. Du finner riktig kategori ved å søke på stikkord. Ha mobiltelefon for hånden, for du må bekrefte annonsen via en pin-kode som du får tilsendt på mobil.

 

Bilde via hotlink

    2. Husk gode bilder! Dette punktet er veldig viktig. Attraktive bilder = raskt salg. Kjøpere er ekstremt visuelle av seg, og de tiltrekkes av lyse bilder uten rot og forstyrrende elementer. Viser du frem tingen din nedstøvet i garasjen med gamle klær liggende i stabler oppå og en annen har bilde av samme tingen pent opplyst og alene på bildet, vel, så er det han andre som får solgt, ikke du. Det kan lønne seg å bruke litt tid på etterbehandling dersom bildet er mørkt. Nb: Bildet bør gjengi virkeligheten – folk liker ikke å føle seg lurt. Forsidebildet bør være i landskapsformat, altså liggende, for da får det større plass i annonselisten (tidligere var det omvendt). Liggende bilder er omtrent dobbelt så store som stående bilder.
    3. Beskrivelse – vær nøye med beskrivelsen. Forklar hvordan tingens tilstand er. Er det noe på den som ikke virker (mangler fjernkontroll, bråker mye, har en tydelig ripe osv.), få det med. Hvis tingen avviker mye fra det som er annonsert, snur kjøperen bare i døra eller kommer tilbake med tingen, og dere har begge kastet bort tid.
    4. Søkeord – husk at mange av de potensielle kjøperne dine finner tingen din via søkefunksjonen på Finn. Men i motsetning til Google, forstår ikke Finns søkemotor ord som ligner på hverandre eller feilstavelser. Derfor kan det være lurt å ta med flere alternative stavemåter for tingen i selve annonsen, for eksempel med og uten orddelingsfeil. En del mennesker søker på «designer klær» og ikke «designerklær». Ta også gjerne med typiske feilstavinger, eller engelsk stavemåte der dette er vanlig, eks. «cashmere» og «kasjmir». Nb: Dette må flettes naturlig inn i teksten, for annonsen din blir avvist dersom du bare ramser opp en haug med stikkord med ulike stavemåter nederst.
    5. Vilkår = forventningsavklaring = smertefritt salg. Ta med vilkårene dine i beskrivelsen. Med «vilkår» mener jeg dine salgsbetingelser, for eksempel hentekjøp, betales kontant, tidspunkt for avhenting (for eksempel må hentes innen tirsdag) osv. Vilkår er med på å klargjøre forholdet mellom kjøper og selger, så man slipper diskusjoner på og etter salgstidspunktet. Det er overraskende hvor store forventningsgap som kan foreligge mellom selger og kjøper. Jeg har for eksempel opplevd kjøpere (og faktisk også folk som skal hente gratisting) som forventer at jeg skal levere store ting hjem til dem (f. eks. kjøleskap). Avklar i annonsen om du vil at tingen skal hentes hos deg, eller om du eventuelt er villig til å levere eller sende. Dersom det er en stor ting, avklar om vedkommende skal ta med seg bærehjelp eller om du er villig til å ta i et tak. Mange kjøpere baserer seg på at du skal hjelpe til med å bære dersom ikke annet er sagt. Hvis tingen må demonteres, avklar også hvorvidt det er du eller kjøper som skal gjøre dette. Et annet springende punkt er avtaling av hentetidspunkt. Det kan være lurt å presisere overfor kjøper at konkret tidspunkt må avtales, ellers risikerer du å bli sittende der og vente hele dagen. I det hele tatt glir alt mye lettere dersom selger og kjøper har avklart sine forventninger forut for gjennomføring av salget. En del kan selvfølgelig også avtales på mail eller telefon, men det kan være lurt å få formidlet dine forventinger på et tidlig tidspunkt.

 

Bilde via hotlink

    6. Sendekjøp – ved sendekjøp er det flere ting å passe på. For å begynne med fraktkostnader: Porto er dyrt i Norge. Å sende en liten pakke med sporing koster nærmere kr 300, og da er ikke emballasje inkludert. De fleste kjøpere er ikke klar over dette. Dersom du er villig til å sende, kan det derfor det være lurt å skrive i annonsen hvor mye som kommer i påslag ved forsendelse. Min erfaring er at de fleste kjøpere har liten forståelse for at forsendelse koster noe særlig. Noen av dem vil ha frakt inkludert, mens andre vil foreslå at du sender uten sporing fordi det er mye billigere. Jeg anbefaler imidlertid å holde på kravet om sporing. For det første hender det at pakker kommer bort i posten, og for det andre vet du ikke hvem du har med å gjøre i den andre enden. Hvis vedkommende hevder at pakken aldri ble mottatt, hva gjør du da? I utgangspunktet er avsender ved et salg ansvarlig for at forsendelsen kommer frem, selv om de færreste kjøpere vil forfølge et rettslig krav over småpenger. Allikevel – det er surt å havne i sånne diskusjoner med en misfornøyd kjøper. Oppkrav er et annet alternativ, men jeg anbefaler ikke det heller. Da trenger kjøper  nemlig ikke å betale noe før ved avhenting på postkontoret, og hvis vedkommende har ombestemt seg i mellomtiden og ikke henter pakken, må du betale for å få den sendt i retur. Sure penger, det også. De gangene jeg har sendt ting, har jeg bedt om å få oversendt penger inkludert porto på forhånd til PayPal- eller bankkontoen min. Så får det bli opp til kjøperen om hun vil gjennomføre på slike vilkår. Fordelen med betaling via PayPal er at du slipper å gi ut bankkontonummeret ditt til fremmede. Ulempen er at kjøperen kan starte en «dispute» dersom han ikke er fornøyd med kjøpet, og enkelte misbruker dessverre dette for å tvinge frem et prisavslag eller full refusjon. I en dispute vil PayPal automatisk refundere alle pengene til kjøper dersom du ikke kan dokumentere sporing, så sporing er iallfall en nødvendighet dersom du bruker denne betalingsmåten.
    7. Kontaktinformasjon – tenk igjennom hva du oppgir av personalia i annonsen. Hvis du selger noe til spottpris eller gir det bort, kan du forvente å bli nedringt dersom du oppgir telefonnummeret ditt. For populære ting anbefaler jeg derfor å bare legge inn epostadressen i annonsen og finne en pålitelig kjøper i ro og mak på den måten. Dersom du derimot ønsker å selge en dyr ting, kan det være lurt å være tilgjengelig på telefon for å svare på spørsmål. Og til slutt: Hvis du ønsker å holde adressen din hemmelig, kan du nøye deg med å fylle inn postnummer og ikke gateadresse og bruke generelle beskrivelser som «selger» i stedet for navnet ditt.
    8. Pris – hvis interessen uteblir og du er veldig ivrig etter å få solgt, har du to alternativer: A) Redusér prisen. Justér ned for å finne sweetspot’en der tilbud møter etterspørsel. Det meste er salgbart til riktig pris. Eller 2) Forny annonsen. Salgsannonser er ferskvare, og kjøpere er flokkdyr. Hvis annonsen din havner langt bak, tror folk det er noe galt med tingen din siden du ikke har fått solgt den. I og med at det er gratis å legge ut annonse uansett, hvorfor ikke bare slette og legge ut på nytt et par ganger? Hvis du fortsatt ikke får noen respons, er sannsynligvis prisen for høy, se A). Det kan være lurt å sjekke Finn for tilsvarende annonser før du fastsetter pris. De fleste kjøpere forventer en rimelig bruktpris; ingen har for eksempel lyst til å betale nypris for en fem år gammel Ikea-seng. Selger du en kostbar antikvitet, må du regne med lengre omsetningstid. Mange kjøpere liker også å kunne prute litt, og det kan derfor være lurt å enten legge på litt på prisen slik at du har prutingsmonn, eller skrive i annonsen at prisen er ferdig prutet.

 

 

Bilde via hotlink

    9. Til sist: For å unngå fallgruver, er det viktig å ha i bakhodet at Finn er et forholdsvis uregulert marked. Dette innebærer visse fordeler – alt av annonsering, salg, pengeinnkreving osv. er veldig kjapt og lettvint og helt og holdent opp til deg hvordan du vil gjøre. Men så innebærer det tilsvarende ulemper: I motsetning til eBay, Amazon og en del store, internasjonale markedsplasser må ikke kjøperne registrere seg, og det finnes ingen feedbackfunksjon, så du vet ikke om vedkommende har en god kjøpshistorikk, og du kan ikke advare andre selgere mot upålitelige kjøpere. Finn har heller ingen innebygd betalingsfunksjon, og tar ikke noe ansvar for at du får pengene dine.

På dette innlegget kan det kanskje virke som Finn er det reneste Texas, men sannheten er at de fleste salg går smertefritt. Men som med alt annet reduserer man risikoen for at noe kan gå galt ved å forberede seg og avtale klare kjøreregler. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd å bli svindlet på Finn, og jeg tror det er fordi jeg tar visse forhåndsregler. Man kommer langt med sunn fornuft, og med det i bakhodet er Finn en helt utmerket markedsplass for å bli kvitt stort og smått

Facebooktwitterpinterestmail

Korallrødt – en av sommerens store trender

Personlig elsker jeg tropiske farger om sommeren – azurblått, turkis, smaragdgrønt, korallrødt… mmm, jeg drømmer meg bort.

En av de store trendfargene i sommer er korallrødt, denne nydelige rødfargen som har bittelitt rosa i seg, og som det finnes flust av i de vakre vekstene på havbunnen.

Når det gjelder farger og snitt som er veldig trendy akkurat nå, foretrekker jeg å kjøpe litt billigere versjoner, og så kan jeg heller bruke mer penger på basisplagg og, vel… vesker 😛

Her har jeg satt sammen en liten collage av trendy korallfargede plagg som du får for en billig penge nå – lenker under collagen

 

Coral summer 2016


Turtle Neck Playsuit
kr 399 – Nelly

Desigual Sport Tank Top
kr 384,30 – Boozt.com

OPI SPF XXX
kr 155 – Nelly

Push-up badedrakt uten bøyle
kr 89 – Lightinthebox.com

Beadia perlesmykke 38cm
kr 201 – Lightinthebox.com

Finner dere noe dere liker? ♥

Facebooktwitterpinterestmail

Summer Tag

Fant dette sommermemet hos søte Synne Livang.

Planer for sommeren:

Jobbe frem til slutten av juli, og nyte fritiden her i Oslo. Det er ikke så vanskelig i grunn, når man man har en fantastisk, sørvendt takterrasse… Gå ut og spise, treffe venninner, koselig besøk i midten av juli.

46_1293575543_xl

Fine takterrassen vår.

I august begynner vi å pakke og planlegge flytting for å komme nærmere drømmejobben. Mannen og jeg blir huseiere, og en helt ny tilværelse starter Leiligheten vår skal leies ut til å begynne med; så får vi se hva som skjer etter hvert. Jeg kommer nok til å savne vår kjære leilighet en god del, men vi får fokusere på det positive: Jobbdrømmen har gått i oppfyllelse, pus blir utekatt, huset er kjempekoselig og vi får masse plass

Favoritt sommerdrink:

Kronenbourg Blanc in my summer heart <3

Jeg drikker sjelden noe sterkere enn vin, men hvis jeg svare en drink, så er det mojito. Søt, men samtidig frisk og eksotisk.

Ellers er mannen min en kløpper til å blande drinker og lager mange gode svakdrinker av likører blandet med fruktjuicer etter eget hode, så de har ikke noe navn.

Favoritt grillmat:

Grønnsaksspyd

 

Bilde via hotlink

Beste sommerminne:

Å, det er så mange.

  • En nydelig sommerdag i midten av juli 2013. Mannen og jeg hadde tatt båten ut til Bunnefjorden og badet og solet oss på dekk til langt på kveld. I titida om kvelden var det fortsatt vindstille ute på fjorden. Jeg var så forelsket, men hadde ikke turt å si det til ham (han var ikke mannen min da). Det endte godt, som dere kanskje har skjønt
  • Dagen vi forlovet oss. Mannen fridde på impuls på en ferietur til Roma, og vi løp forfjamset ut og kjøpte noen tvinnede gullringer hos en gullsmed i et smug. Min var altfor stor… Så dro vi til St.Peters-katedralen og utvekslet ringene under kirkehvelvingen. Oh, sweet memories.
  • Barndommen, de dagene det var så fint vær at mamma sa vi kunne dra på stranden, løpe ned i vannet og opp igjen hele dagen, bygge sandslott, kjenne lukten av varm asfalt på parkeringsplassen når vi dro hjem igjen.
  • Den sommeren jeg bodde i England, da jeg hang rundt med min voksne og litt farlige britiske kjæreste, og var med ham på de V.I.L.L.E.S.T.E. og mest spektakulære festene jeg noen gang har vært borti. For en opplevelse!
  • En reise fra Lisboa gjennom Sør-Spania til Marokko i juni for mange år siden. På bussen traff jeg ei nydelig jente som skulle til Tanger for å besøke faren sin. Moren hennes var britisk modell og faren var marokkaner, og de hadde møttes i Tanger på det glade 70-tallet og festet med Grace Jones og Rolling Stones. Marokko var et happening sted på den tiden. Jeg slengte meg med til Tanger, og er så glad for at vi gjorde det. Medinaens trange smug i kasbah’en som jeg aldri ville greid å finne veien ut av selv, late morgener på hustakene med den nydeligste kaffen jeg har smakt, fantastisk arkitektur og interiørdesign…

Tanger – bilde via hotlink

And the list goes on.

Har aldri angret på noe av det jeg har hivd meg med på, heller motsatt. Man er ung bare en gang. Go for it.

Favoritt reisemål om sommeren:

Favoritt reisemål i det store hele er tropene, særlig Sydøst-Asia. Men dit er det jo mye bedre å reise om vinteren. Så jeg tenker vi sier Italia. Fantastisk land, landskap, byer, mote, mat, drikke, the works. More of this.

Favoritt sommersted:

Er ikke det det samme som over? Eller kanskje jeg skal svare takterrassen? 😛

Hva jeg hører på i sommer:

Fuglekvitter.

Favoritt sommerduft:

Har flere – here goes:

  • La vie est belle / Lancôme – Den nyeste duften i samlingen. En lett og søt duft som passer best i sommermånedene.
  • Daisy / Marc Jacobs – Min signaturduft, og jeg bruker den hele året, men den er nok mer sommerlig enn vinterlig. Søt og frisk, men ikke så pusete som La vie est belle.
  • Green Tea / Elizabeth Arden – Denne har jeg alltid med meg til tropene. Det har blitt en slags tradisjon for meg å alltid dufte av grønn te når jeg er der nede.
  • CK One / Calvin Klein – en klassiker som aldri går av moten. Mer sommerlig enn vinterlig, men kan brukes hele året. Markant krydderduft.

Jeg ser frem til:

Å begynne i ny jobb! Jippi!! Drømmejobben min – can’t wait.

Tre ting jeg elsker ved sommeren:

Lyse kvelder, varmt vær og utepils.

IMG_0487b

Fra Festningen Utebar

Men der tittet sola frem igjen, så jeg får gjøre meg ferdig her og komme meg utendørs igjen – kos dere i det fantastiske været, folkens, og husk solkrem!

Facebooktwitterpinterestmail

Hvem så best ut?

Fredag midt i juli, sola skinner, og det er godt å leve. Har dere noen planer for helgen, da? For meg blir det nok en rolig helg på takterrassen med en Grisham-bok. Ferie for meg er å slaraffe og ha færrest mulig planer

Så i dag tenkte jeg det kunne passe å kjøre i gang med en «Hvem kledde den best?» eller – som det egentlig handler om – «Hvem stylet den best?»

Denne uken er det to usedvanlig strøkne kjendisdamer som skal tevle mot hverandre, nemlig Gigi Hadid og Olivia Palermo. Begge er nydelige, modellslanke, og kan kle seg, så denne gangen handler alt om tilbehør.

Bilde via hotlink

Kjolen er en maxikjole med høye sidesplitter og militærsnitt fra det amerikanske merket «Self Portrait». Gigi har stylet den med kamelfarget kasjmirkåpe, Kurt Geiger Britton pumps og Ray-Bans nydelige aviatorsolbriller i matt gull og orange. Olivia, på sin side, har stylet kjolen med mørke pumps og veske i dyreprint og sort armbånd og klokke.

Hva synes dere?

Personlig synes jeg Gigi ser flottest ut denne gangen, og det er nokså utrolig når man tenker på at det er selveste Olivia Palermo hun går opp imot. Det hender vel sjelden eller aldri at ikke Olivia kommer ut på toppen i slike tevlinger, men denne gangen har hun rett og slett bommet litt. Den firkantede, litt underlige vesken gjør ingenting for antrekket, og ellers kompletterer accessoirene ikke hverandre.

Gigi, derimot, ser ut som en kamelfarget drøm fra topp til tå uten å ha forsøkt seg på kontraster i det hele tatt. Av og til er virkelig det enkleste det beste.

Facebooktwitterpinterestmail

«Fifty Shades of Grey» – anmeldelse

Jaja, noen år etter alle andre i kjent stil, ga jeg meg endelig i kast med «Fifty Shades of Grey». Egentlig var det en tilfeldighet som forårsaket det; det var ikke en bok jeg egentlig hadde tenkt å lese, men på en langhelg i København gikk jeg plutselig tom for bøker. Jeg hadde nettopp gjort ferdig «The Woman Who Stole My Life» av Marian Keyes, som det hadde tatt mye kortere tid å lese enn antatt (note to self: Marian Keyes’ bøker tar alltid mye kortere tid å lese enn antatt), og der satt jeg. På ferie, uten bok. Det går jo bare ikke an. Jeg har alltid med meg ei bok i veska. So, what do do? Vel, siden  jeg befant meg i en europeisk hovedstad, burde jo det problemet være lettløst, ikke sant? Men den gang ei. Vi var i København i pinsehelga, og jeg gikk tom på lørdag ettermiddag en gang. Alle bokhandlene var stengt. På søndag tok vi turen til hovedbanegården og regnet med at de måtte ha en bokkiosk der. Men nei, ingen bokhandel, ingen bokkiosk, og etter mye om og men viste ekspeditøren på 7 Eleven meg en rack med danske Harlequin. Den ene handlet om kjærlighet på en forskningsstasjon på Sydpolen der vår heltinne faller for en kjekk, ung forsker. Nei takk, sa jeg. Hvorfor selger de ikke bøker på jernbanestasjonen, da? Leser ikke danskene bøker?

Deretter trålet vi sentrum på jakt etter en søndagsåpen bokhandel eller en kiosk a la Narvesen, hvor de kanskje har noen få bøker. Men nei, de eneste kioskene de har i København, er 7 Eleven, og bøker er ikke deres forte. Det begynte å regne, og vi gikk hjem. Så, etter mye googling tilbake på hotellet, øynet jeg nytt håp. Det var en bokkafe nord i byen som var åpen på søndag. Jeg sjekket åpningstidene på Google: «Open today», stod det. Flott. Vi la ut på nytt tokt under et opphold i regnet. Etter fem minutter begynte det å regne igjen. Nevnte jeg at vi ikke hadde med oss paraply? Vel, nok om det. Etter at vi hadde stått under tak på universitetsområdet til de verste bygene ga seg, kom vi endelig frem til bokkafeen. Den var åpen! Men «bokdelen» var stengt. Jeg spurte en ekspeditør hvorfor, og hun sa at kafeen var åpen på søndager, men det var ikke mulig å kjøpe bøker der da – men vi måtte for alle del bare finne oss et bord. Eh… So not the point. Hvorfor skriver dere ikke det på nettsiden, da? Eller på google-annonsen? Grmpfh.

Så da ga jeg opp å finne en papirutgave, men fikk en ny lys idé. Jeg kunne laste ned ei bok i pdf på laptopen min, og det er her «Fifty Shades of Grey» omsider kommer inn i bildet. Etter å ha besøkt flere nettsider med nedlasting hvor det hovedsakelig lå Harlequin på forsiden, gjorde jeg kort prosess og tok det beste jeg fant. Som var «Fifty Shades of Grey». Trodde jeg. Nå vet jeg at Harlequin ville vært mye bedre. Mer om det nedenfor.

Etter å ha lest «Fifty Shades» er det ett spørsmål som ikke vil slippe taket: Hvor dårlig kan en bok bli? Finnes det ikke fysiske begrensninger for slikt?

Jeg har lest mye shite i mitt liv, tro meg, deriblant flere Harlequin-bøker. Jeg tenkte at i verste fall var «Fifty Shades» som dem, men sannsynligvis litt bedre. Som en vanlig chicklit-bok,  kanskje. Den hadde jo tross alt solgt i mer enn 100 millioner eksemplarer. Da måtte den i det minste være underholdende, tenkte jeg. Lettlest. Morsom. Så feil  kan man ta. Ikke vet jeg hva de millionene på millionene av kvinner har tenkt på, men denne boka burde aldri ha vært en bestselger. Faktisk burde den aldri ha blitt gitt ut. Hva tenkte forleggerne på? Hva tenkte forfatteren Erika Mitchell på? Og hvorfor døde hun ikke av kjedsomhet underveis? Jeg måtte ha gjenopplivning med hjertestarter etter å ha lest boka, så hvordan må det ikke ha vært for henne, som skulle skrive hele denne skiten og så gå gjennom flere runder med redigering og språksjekk etterpå? Eller forresten, stryk det siste; det er rimelig åpenbart at den godeste Mitchell ikke tok seg bryet med å redigere noe i etterkant. Tanken på å måtte gå gjennom boka en gang til ble nok for mye for henne. Jeg kan for så vidt sympatisere med det.

Så for de få fornuftige menneskene som ikke har lest den – en liten introduksjon: «Fifty Shades of Grey» handler om collegejenta Anastasia Steel (pretentious name, anyone?), som skal intervju den unge, dødskjekke, spennende, styrtrike og litt farlige mangemillionæren og filantropen Christian Grey for skoleavisen. Anastasia er ei uerfaren, ubegavet og på alle måter totalt uinteressant ungjente med et usedvanlig dårlig ordforråd (hun er bokas jeg-person). I tillegg er hun helt abnormt klossete. Så klossete at jeg mistenker at det ikke er kløning i det hele tatt, men en eller annen form for epilepsi, for hun faller stadig om på gata helt uten å ha støtt borti noe. Eller det kan hende hun er så kalvbeint at hun greier å snuble i sine egne bein, hva vet jeg? Uansett, hele sjalabaisen begynner med at hun går på trynet over dørstokken når hun skal inn på kontoret til Christian for å intervjue ham. Dette vekker av en eller annen uforklarlig årsak Christian Greys interesse og begjær. (Hvis en fyr hadde begynt å begjære meg fordi jeg gikk på trynet foran ham, hadde jeg nok løpt for livet. Perv!). Anastasia løper naturligvis ikke for livet (da ville hun nok gjort ende på seg selv med all snublingen i høy hastighet) – hun fatter i stedet interesse for ham. I løpet av samtalen stotrer og stammer hun, tabber seg ut, rødmer, roter rundt, virker totalt uforberedt, stirrer ned på de kalvbeinte føttene sine og fremstår mer som en seksåring enn en person i begynnelsen av 20-årene. Og alt dette gjør at Grey blir stadig mer interessert! Som sagt, løp for livet.

Under samtalen kommer Christian med dårlig skjulte grisehentydninger som ville sklidd rett inn i et middels rorbuprogram, men Anastasia, stakkar, hun er jo jomfru (og ukysset også, om jeg ikke husker helt feil) og skjønner ingenting. Ikke bare har hun aldri begjært en mann, aldri onanert, aldri kysset og aldri hatt kjæreste, men hun har tydeligvis også levd hele livet forskånet fra filmer, tv-serier, bøker og blader hvor sex er et tema – for hun skjønner overhodet ikke hva han prater om. Christian, på sin side, er ikke bare seksuelt erfaren og glad i på-kanten-humor, han har en ting for BDSM. As in, driver ikke med annet. Han skriver sexkontrakter med partnerne sine, vil bestemme hva de skal spise og kle seg i, nekter å dele soverom med dem og liker å henge dem fra taket og piske dem.

Vel, det går som det alltid går i en slik situasjon: De to skjønner at de er fullstendig ukompatible og går hver til sitt for så å aldri møtes igjen. Øh… not. De to innleder selvfølgelig et forhold, som leder til side opp og side ned med de kjedeligste og mest klossete sexbeskrivelsene du kan tenke deg. Nei, det var feil. Det er mye kjedeligere enn du noen gang kunne forestilt deg. Hvordan er det mulig å gjøre sex så kjedelig? Siden dette føres i Anastasias penn, beskrives alt med barnslige eufemismer som «down there» og «his considerable length». For ikke å snakke om «oh my», som er Anastasias standardrespons på absolutt alt som skjer med henne i dette livet, inkludert den første orgasmen. Flere lesere har talt hvor mange ganger Anastasia sier «oh my» i løpet av boka. Svaret er 72 ganger. «Jeez»? 81 ganger. Fortsatt relativt beskjedent sammenlignet med kraftuttrykket «crap», som hun tar i bruk hele 92 ganger. For å sitere leseranmeldelsen jeg nettopp lenket til: «which, depending on the severity of the circumstances, can be intensified to «holy crap,» «double crap,» or the ultimate «triple crap». And this is only part one of a trilogy… If I wrote like that, I’d use a pseudonym too.» Preach, sistah.

Så hvis du er into BDSM eller bare liker å plage deg selv (de to henger muligens sammen?), fikk du kanskje lyst til å lese boka nå? Eller kanskje du er litteraturstudent og grunner på det tidløse spørsmålet: Hvor dårlig kan en bok bli?

I så fall kan du klikke på bildet under. Til salgs for en røverpris av kr 144:

Facebooktwitterpinterestmail

Luksus vs. lavpris – Rysjebluse

Vårens aller største moteplagg er muligens Miu Mius rysjebluse. Blusen var en kjempehit på catwalken under SS16-visningene og ble omtalt som the blouse that owned London fashion week.

Blusen er er inspirert av amerikansk prærieliv og er sydd i Italia av en litt stiv bomullspoplin som gir struktur til de overdimensjonerte rysjene. Som en finish har den skinnende perlemorsknapper fra Indonesia.

Miu Miu Ruffle Blouse at net-a-porter. Klikk på bildet for å komme til produktet – som det for tiden er venteliste på (!)

Den ser fantastisk ut med et knelangt, a-formet skjørt, da den gir en klassisk timeglassfigur.

 

Veiledende pris hos net-a-porter er den nette sum av $830. Men for den som  ikke har lyst eller anledning til å bla opp 7000 kr for en bluse i sommer, finnes det heldigvis lignende kjedebutikk-varianter. Alle bildene nedenfor er klikkbare og tar deg rett til produktene:

SheIn – $14,99

H&M – $49,99

H&M – kr 349

Light in the Box – kr 123

Happy shopping

 

Facebooktwitterpinterestmail

Blogg: Jobbantrekk

Har du det som meg at du ofte savner inspirasjon i klesveien, nærmere bestemt ideer til jobbantrekk?

Man kan si mye bra om norske motebloggere, men når det gjelder workwear, bærer de fleste av dem preg av at de kommer fra motebransjen eller har aldri vært ansatt på en vanlig arbeidsplass i hele sitt liv. Deres idé av «business appropriate» er jeans og blazer eller miniskjørt med svart stillongs, og ingen av delene passer inn på konservative arbeidsplasser, særlig i det private næringsliv.

Av og til misunner jeg menn, som bare kan ta på seg en dress. For oss kvinner, derimot, truer den ene fallgruven etter den andre. Vi ønsker ikke å kle oss uformelig og se ut som en mann, men samtidig må vi passe oss for å bli for sexy eller jentete. I tillegg skal antrekket helst være propert og se eksklusivt ut, men uten å ta for mye oppmerksomhet.

For å sitere Coco Chanel:

«Dress shabbily and they remember the dress, dress impeccably and they remember the woman.»

Så hvordan kler man seg impeccably, da?

Engelskmenn og amerikanere har mye større tradisjon for forretningsantrekk enn oss, og jeg kaster derfor ofte blikket over dammen når jeg skal finne inspirasjon.

I dag tenkte jeg å tipse dere om Elissa, en amerikansk advokat som også er moteblogger. Hun skriver om sine forretningsantrekk på bloggen professionallypetite.com:

Professionally petite – klikk på bildet (hotlink) for å komme til bloggen.

Jeg elsker hvordan hun blogger både om klær og accessoirer og hva som passer ved forskjellige anledninger. Iblant viser hun oss uformelt office wear (nb: ikke uformelt etter norsk standard!) og av og til mer konservative court outfits. Hun kommenterer også litt rundt de vurderingene hun gjør om hva som passer, hvilke innkjøp hun er fornøyd med og hvilke hun sender i retur (nok en ting amerikanerne er flinkere til enn oss…). Hver antrekkspost inneholder lenker til klær og accessoirer, og mange av klærne hun bruker er high street eller i mellomprissegmentet, siden hun er ganske ung og opptatt av å bygge en rimelig garderobe med god kvalitet. Siden hun bor i USA, er det ikke sikkert alle leverandørene sender til Norge – men man kan jo la seg inspirere uansett.

Check it out – jeg koser meg i alle fall med Elissas blogg

Facebooktwitterpinterestmail

Livet, dere!

Bah, sol igjen i dag 🙂 Skal ikke mer til for å få denne jenta i godt humør, ass.

Å komme hjem fra jobb og kunne sette seg på takterrassen med noe kaldt å drikke og noe godt å lese i – det er livet. Hele vinteren igjennom er det akkurat som jeg går i dvale, men når sommeren kommer – bam, da våkner jeg til live igjen 🙂

For tiden flommer jeg over av blogginspirasjon, og det er så deilig. Jeg har hodet fullt av innlegg som bare venter på å bli skrevet, og det gjelder bare å strukturere dem litt. Jeg er en sucker for organisering og liker å plassere innlegg i kategorier, som luksus vs. lavpris, hvem kledde den best, inspirasjon, ting å finne på i Oslo osv.

Jeg ble så inspirert av å skrive oppsummeringsinnlegget om juni 2016 – det var en super anledning til å reflektere over alt det flotte som hendte den måneden og gjenoppleve gleden på nytt, og det virker faktisk. Humøret mitt steg flere hakk underveis mens jeg skrev innlegget, så dagens tips er å skrive ned fine ting som har hendt en stund etterpå. Det gjenskaper gleden i øyeblikket, så man får en unik mulighet til å glede seg to ganger over samme ting.

Med fare for å høres ut som en fanatisk «The Secret»-misjonær, så har jeg virkelig tenkt mye på forskjellen mellom positiv og negativ fokus nå i sommer. Det har faktisk nesten alt å si. Positiv tenkning kan riktignok ikke kurere kreft, men det gjør at livet ditt føles mye rikere underveis, og du kan se tilbake på gode minner i stedet for dårlige, noe som gjør at du føler deg bedre og blir mer optimistisk med tanke på fremtiden. Og sist, men ikke minst, positivitet genererer enda mer positivitet. Hvis du har en positiv innstilling, er sjansen stor for at folk vil like deg og like å være rundt deg, og det igjen gir flere venner og karrieremuligheter, noe som gir både rikere fritid og mer spennende arbeid. Vinn-vinn, folkens.

 

never_say_no_to_happiness_by_he2pockysticks-d22q608

Tegning av he2pockysticks/DeviantArt via CC-lisens.

Facebooktwitterpinterestmail

Det nye Oslo del II

Del I finner dere her.

I Bjørvika står severdighetene i kø. Barcoderekka var omdiskutert da den ble bygd, men jeg synes den er fantastisk flott.

IMG_2339

Hvert bygg har sin personlighet. Jeg er spesielt glad i det hvite huset nesten i midten med en fasade som ligner litt på en sommerfuglsverm

Her er det på nært hold:

IMG_2348b

Tenk å ha kontor her, med den utsikten

Ett av inngangspartiene i Bjørvika:

IMG_2344b

Området under Vaterlands bro har også fått seg en sårt tiltrengt overhaling med opparbeiding og beplantning:

IMG_2345b

Begynnelsen på den imponerende gangbroa over fra Bjørvika til Grønland:

IMG_2346b

Den er utrolig fin, altså

På vei over gangbroa passerer man en høyblokkrekke som ligger rett bak Barcoderekka, en slags Barcode II. Her ligger blant annet Skatt Øst.

IMG_2351b

Bjørvika har dratt etter seg en sårt tiltrengt byfornyelse i Grønlands-området også.

På vei til Grønlandsleiret på den andre siden av gangbroa passerer vi Dramatikkens hus med ett av mine favorittutsteder, nemlig «Oslo mekaniske verksted» eller «Verkstedet»:

IMG_2352b

Her er det mulig å ta seg en kald øl i bakgården med utsikt til torvet ved Mandalls gate, hvor de blant annet har arrangert dayrave på Musikkens dag. Eller spille brettspill i stua ved den store grua mens sommerkvelden senker seg utenfor.

Vel fremme i Grønlandsleiret er det ikke så mange nye bygninger å se lenger, men nødvendig vedlikehold må utføres på de århundregamle bygningene også, og jeg velger å avslutte bildeserien med et litt random bilde av et nylagt kobbertak. Kobbertak er så fine når de er helt nylagte, før de begynner å mørkne.

IMG_2353b

Flotte Oslo er full av skjulte skatter hvorenn man går og står. Det er synd at turistnæringen ikke er flinkere til å markedsføre alle de ukjente perlene, slik som Damstredet, Akerselva og Blå, ruinene i Gamlebyen og Vigelands mausoleum, for å nevne noe. Oslo er så mye mer enn Frognerparken og Aker Brygge.

Facebooktwitterpinterestmail
« Older posts

© 2016 GateGlam

Theme by Anders NorenUp ↑