GateGlam

Litt glamour, litt byliv, litt strøtanker, litt meg

Category: Hverdagsliv (page 1 of 5)

Jeg liker å drømme

Akkurat nå drømmer jeg om dette huset:

Hotlink fra Finn.no

Har dere sett noe så fint?

En knallgul villa med utsikt over fjorden, fire etasjer med store rom, store vinduer og balkonger i hver etasje. Jeg prøver å få med mannen på å flytte fra Oslo, men til ingen nytte så langt.

– Vi har jo nettopp bodd på landet, sier han.

– Drammen er jo ikke akkurat landet, da, sier jeg.

– Virkelig, har du prøvd å bo der? sier han. – Være avhengig av NSB for å komme seg til jobb hver dag?

– Vel, you’ve got a point, I guess.

Da får vi vel vente til drømmehuset dukker opp i Oslo, da. Hva med dette, for eksempel?

Hotlink fra Finn.no

Knallgult, det også, og midt i Oslo, no less!

– Og «bare» 32 millioner… sier mannen. – Du skulle nok ha giftet deg med Kjell Inge Røkke, du.

Jaja, man kan ikke få alt her i verden.

I mellomtiden koser vi oss på takterrassen og nyter at sola står høyere på himmelen. I vinterhalvåret bare eksisterer jeg og venter på lysere tider. Men om våren våkner drømmene til liv, sola skinner på himmelen, og det glitrer i bølgene på fjorden i det fjerne. Velkommen skal du være, kjære vår <3

Facebooktwitterpinterestmail

Året som har gått 2018

På tampen av året, når jeg skal tenke på ting å glede meg over i 2018, troner hjemflytting til Oslo og leiligheten vår øverst. For en glede det er å se den kjære byen sin hver dag og vite at jeg ikke må forlate den igjen, å spasere langs våte fortau hver morgen i retning fjorden mens byen våkner til liv. Og for en glede å være hjemme igjen i sin lune hule, i vårt eget solfylte penthouse på Sankthanshaugen. Som Carrie sier i SATC the movie 1: «So this is where they keep the light.»

Det har tatt tid å komme i orden igjen på grunn av utskifting av takvinduer, men i forrige uke fikk jeg omsider pakket ut alle veskene mine og satt opp et nytt skap til mine Birkins.

Veskegarderoben

Litt av et syn å våkne opp til hver dag 🙂

Det er fantastisk å være hjemme igjen og vite at vi skal bli her så lenge vi har lyst. Endelig er begge ferdig med videreutdanning og opplæringsstillinger for å komme dit vi ønsker å være. Nå ser jeg frem til å la karrieren ta baksetet for en stund og fokusere på fritid og hjemmeliv med den flotte mannen min.

Nyttårsforsettet er rett og slett mer fritid. Kryss fingrene for meg at det går i boks.

Et strålende nyttår ønskes alle!

Facebooktwitterpinterestmail

Takknemlighet

Søndag formiddag, jeg sitter i leiligheten og koser meg med en kopp Nespresso. For én gangs skyld er jeg uthvilt; søndag er min beste dag i uka, da har jeg fått sovet ut både lørdag og søndag og føler meg virkelig opplagt. Jeg har så smått kommet i gang med trening nå, skal på SATS senere i dag, men det mangler fortsatt noe innsats for at jeg skal komme meg ordentlig i gang på kveldstid i uka. Tenkte å ta noe yoga på kveldstid, men yogamatten er fortsatt på et eller annet hemmelig sted i flyttelasset.

Hotlink

Flytteprosessen tilbake til leiligheten vår har trukket voldsomt ut i tid på grunn av diverse forhold, men vi er i alle fall på plass her selv, vi og pus, og det er veldig, veldig deilig. Hver eneste dag jeg våkner i denne leiligheten, føler jeg meg privilegert, selv om jeg iblant er så trøtt at jeg nesten ikke vet hva jeg heter. Hver morgen begynner jeg dagen med å se inn i de store skyvedørsgarderobene på soverommet, som faktisk er store nok til at det blir plass til alle klærne våre. Jeg har egne skap til jobbantrekk som slipper å henge fremme og samle støv, og hyllemeter på hyllemeter til alle veskene mine. Vi har ikke kommet helt på plass ennå, men det blir, det blir.

Der jeg bodde, ute på landet, hadde jeg riktignok eget garderoberom til veskene, men til gjengjeld var det ingen steder å ta dem med ut. Nå derimot…

Jeg er så uendelig glad over å være tilbake i Oslo igjen. Jeg ante ikke hvor glad jeg var blitt i denne byen før jeg «mistet» den – jeg savnet den fra første dag, og det føltes som jeg hadde mistet en del  av meg selv, en del jeg var livredd for ikke å få tilbake. I fjor høst på denne tiden gikk jeg med en klump i magen, en redsel for at jeg aldri ville komme meg tilbake, aldri ville få jobb her igjen. To år bodde vi i landflyktighet utenfor byen, og jeg skulle ønske jeg kunne si at det er gøy på landet, at det var spennende å innrede en stor enebolig og at luften er friskere der ute. Ingenting av det stemmer (ja, kanskje bortsett fra det med luften, da). For oss var det et slit med kjøring til jobb og kjøring til butikken, butikker med utgått mat og dårlig utvalg, som stengte tidlig, ingen restauranter eller puber eller bokcaféer eller andre fritidstilbud, evinnelig arbeid med å holde huset i stand, med daglig snøfresing og fyring med våt ved som lå i stabler på den andre siden av tomta, raking av vått løv i den enorme hagen i mørket etter jobb, graving i snøhauger for å få frem søppeldunkene og bekymringer for fukt i kjellermuren. Jeg savnet Oslo med hver trevl i kroppen, og jeg savnet å bo i leilighet, uten daglig vedlikehold og hagearbeid.

Nå er jeg her igjen. Leiligheten vår er like lys og vakker som jeg husker den, og det eneste vedlikeholdet vi trenger å gjøre er noe påregnelig utskifting og slitasje som man må regne med etter to år med utleie. Vi har vært heldige med leieboerne våre og er takknemlige for at det har gått så fint. Takk for at dere tok vare på den kjære leiligheten vår og gjorde det mulig for oss å beholde den ♥

Vi dro til landet med en oppfatning om at vi skulle være åpne for at vi kanskje ville slå oss ned. Men det gikk ikke, allerede etter par dager, allerede samme dag som vi tok over huset om jeg skal være helt ærlig, følte jeg at dette aldri kom til å gå. Klimaet alene, med bitende kulde og snø, gjorde at jeg lengtet tilbake til varme, lune Oslo. Det er jo ikke for ingenting at det er Norges største by. Klimaforholdene har gjort at det er her befolkningsveksten har vært sterkest.

Og ikke bare er jeg tilbake i mitt elskede Oslo, men jeg har fått drømmejobben midt i byen, og jeg ser utrolig nok ut over fjorden fra kontorvinduet mitt. Jeg må klype meg i armen. Kanskje jeg skal begynne med det som morgenrituale? 🙂 #denfølelsen. For en fjordbuff som meg er fjordutsikt alene grunn nok til å holde på en jobb. I tillegg har man utrolig spennende og meningsfullt jobbinnhold, hvor jeg virkelig kan gjøre en forskjell for folk, og veldig hyggelige kolleger. På min nåværende arbeidsplass er ledelsen opptatt av at de ansatte skal hygge seg, og de er villig til å bruke penger på det. Ingen selvfølge.

Når man snakker om fjord – tror dere ikke vi kjøpte oss båt i sommer? En Fjord, faktisk – passende nok 🙂 Vi kjøpte den riktignok på slutten av sommeren, men fikk noen helgeturer først, og det var fantastisk å være på fjorden i en så stor båt og besøke koselige havnebyer, her er et random bilde fra Grimstad i sommer:

Norskekysten, altså ♥ Vår forrige båt var en seilbåt, og der var vi utrolig eksponert for vær og vind. Denne båten er mye mer anvendelig både mht. vær og fart. Med denne kan vi ta helgeturer til alle de koselige byene i hele Oslofjorden. Jeg elsker Horten, Tønsberg, Fredrikstad og Halden, for å nevne noen, og så er det alle de jeg ikke kjenner så godt, men har lyst til å bli bedre kjent med. Nå står båten vår på land i vinteropplag og venter på våren 2019, og det gjør vi også. For en sommer det skal bli!

Det er så utrolig mye å være takknemlig for. Alt fra hvor utrolig godt det er med Nespresso om morgenen, hvordan morgenene mine tok seg betraktelig opp da jeg byttet ut vanlig kaffe med disse kapslene, til gleden over å bo på Oslos tak igjen, til den nye jobben, til å se på veskene mine i skapet. I dag skinner solen igjen, slik jeg nesten alltid føler den gjør her, det er virkelig nesten ikke dårlig vær i denne byen, og jeg føler meg så heldig.

Utsikten fra takterrassen ♥ (hvis man klyver opp på mønet på taket får man enda bedre utsikt, men det gjør vi selvsagt ikke 🙂 )

Facebooktwitterpinterestmail

Måneden som gikk – Juni 2018

Huhei, hvor tiden går! Juni gikk forbi i en røyk. Det var enormt mange baller i luften på en gang, og mesteparten av energien gikk til jobbsøking i Oslo. Som tidligere nevnt her på bloggen, har vi hatt et sterkt ønske om å vende hjem. Greide vi det? Les videre for å se hvordan det gikk 🙂

Månedens opptur:

Yeah, jeg fikk den jobben jeg aller helst ville ha!!! Jeg var på flere jobbintervjuer i Oslo fra slutten av mai og gjennom juni, og jeg fant bare én jobb jeg virkelig hadde lyst på. Men da juni gikk og jeg ikke hørte noe mer etter førstegangsintervjuet, trodde jeg de hadde avdømt meg. Andre jobbtilbud tikket inn, og jeg var i ferd med å låse meg til ett, da innkallingen til andregangsintervju plutselig kom på tampen av juni! Da frøs jeg alle andre forhandlinger, reiste inn til Oslo og – om jeg skal si det selv – acet andregangsintervjuet! Beklager hvis det høres skrytete ut, men se for dere en hvalpete, overivrig jente som hopper opp og ned i bakgrunnen, så er dere nærmere sannheten. Dagen etter kom jobbtilbudet, og så måtte jeg takke nei til de andre og si opp nåværende stilling. Nok en gang har lykken stått meg bi, og nok en gang må jeg være streng mot meg selv og påpeke at jeg er altfor lite flink til å sette pris på all medgangen jeg har.

Vræl, vi er så heldige. Både mannen og jeg har fått de jobbene vi har drømt om, og han begynner straks i sin. Jeg skal bare jobbe ut oppsigelsestiden, så setter jeg kursen hjem for godt også – men først en måneds sommerferie. Lucky girl ♥

Månedens nedtur:

Antagelig da mannen pakket snippesken og flyttet til Oslo igjen – uten meg. Han hadde et jobbtilbud stående – jeg måtte finne meg en ny jobb først. Nå er vi i havn, begge to – heldigvis.

Månedens craving:

Er midt i en slankekur og craver ikke så mye, egentlig. Når jeg først bestemmer meg, er jeg ganske målrettet.

Månedens wantie:

En pinstripe suit for kvinner. Og den skal jeg gå til innkjøp av når jeg er et par kilo lettere.

Hotlink

Jeg har allerede en nydelig, nålestripet dressjakke fra Boss som jeg kuppet på Fretex for en slikk og ingenting. Men nå ønsker jeg meg en hel drakt. Det er ingenting som er så jobbfresht som en velsittende, nålestripet drakt på en kvinne.

Månedens reise:

Her kan jeg i grunnen bare repetere tidligere innlegg. Det har vært ørti turer til Oslo i juni, og det er alltid herlig å se igjen den fine byen. Nå kan jeg endelig gå rundt her uten en klump i magen igjen, for når vet jeg at jeg kommer meg hjem for godt snart. Osl♥ve. I helgen har jeg som vanlig oppsøkt de stedene hvor jeg kommer nærmest min elskede fjord.

 Månedens wanderlust:

Har ikke tenkt så mye på reising denne måneden. Det har bare vært så mye som har skjedd, og egentlig mye reising som har foregått ifm. både jobb og jobbintervjuer også.

Måndens kjøp:

En klassisk pysjamas og et par svarte sko fra H&M. Ikke så veldig spennende, altså, men pysjamasen blir fin å bruke til høsten. I den tropevarmen vi har nå for tiden, blir det kun til at jeg bruker t-skjorte.

Månedens serie:

Ser «The Good Wife» om igjen. En av tidenes beste advokatserier, kun toppet av «The Practice» etter min mening. (And I have seen them all…)

My girl

Månedens bøker:

«I’ve Got You Under My Skin» av Mary The Queen.

Bildet er klikkbart.

Månedens film:

Ingen film – kun serier. Ser jeg gjentar meg selv, men det blir virkelig lite film for tiden. Flere som har det sånn?

Månedens tips:

Gi aldri opp. Fortune favours the bold. Jeg føler meg veldig ofte heldig fordi jeg ofte oppnår det jeg vil, men hvis jeg skal være ærlig, så er det jo ikke bare flaks. Først og fremst må man ha et mål og dernest lage en plan for å komme dit. Det første er det vanskeligste for mange, men hvis du ikke greier å konkretisere et mål, så vil du heller aldri komme noen vei. De jeg kjenner som føler de henger fast i tilværelsen, er faktisk dem som ikke greier å formulere et mål. Når jeg spør dem hva de vil, så svarer de: «Det er det som er så vanskelig – jeg vet ikke!»

Mitt beste tips er å lage mindre ambisiøse delmål. Andre av de jeg kjenner lager seg helt urealistiske målsettinger, både i forhold til evner og faktisk situasjon i livet. Ikke tenk at du skal bli mangemillionær eller Kim Kardashian. Du blir heller ikke lege hvis du hater matte, eller fotomodell hvis du allerede er 25 år gammel og aldri har jobbet. Lag deg et realistisk mål som er faktisk oppnåelig innen fem eller ti år. Og så lager du en plan. Finn deg forbilder (virkelige mennesker) som har nådd dette målet, studér dem og se hvordan de kom seg dit. Du blir ikke advokat av å ta årsstudium i psykologi eller MTV-vert av å studere til prest.

Lykkes du ikke likevel? Det har skjedd meg et par ganger også. Da tar du en pust i bakken, justerer forventninger og mål og gyver løs igjen. Ingen kan klare alt, og ingen er mislykket av den grunn. Ikke drukne deg i dine egne shortcomings. Andre har andre ting de sliter med. Se deg om etter en annen vei til målet, eller modifiser målet slik at du kan nå det likevel, og gå på. Det er veldig sjelden noen god, objektiv grunn til å gi opp drømmene sine.

Hotlink

Jeg er frosken, såklart 😉

Månedens drikke:

Kronenbourg Fruit Rouge. Beste sommerølet <3

Månedens antrekk:

Det blir nok den ovennevnte nålestripede jakken fra Hugo Boss.

Noe å se frem til i juli:

You bet! Ferie hele måneden, jo! Jeg skal være turist i egen by, nyte at jeg snart er tilbake igjen for godt, forberede at vi tar over den fine, fine leiligheten vår snart igjen. Slappe helger på fjorden i seilbåten. Neste uke er det meldt over 30 dager hver dag, it’s so freakin’ fantastic I cannot breathe. Beste sommeren ever ♥ I uke 30 blir det nok en ferie av noe slag, for da har mannen også fri, men kanskje «bare» en tur nedover fjorden som i fjor. Vi får se. Ingen voldsomme planer her, altså.

Ønsker alle en fin-fin juli – det har jeg planer om å ha!

Facebooktwitterpinterestmail

That summer feeling

Hei, bloggen! (som disse rosabloggerne pleier å si 🙂 )

Halloen fra Oslogryta, hvor jeg har tilbrakt en langhelg. SÅ fantastisk vær vi har her for tiden; det er helt vilt! Leste et sted at varm mai ofte betyr at det blir varmt resten av sommeren også. Åh, I wish, altså!

Mens mannen jobber og sliter, har jeg vandret gatelangs, snust på syrinene, sittet på fortausrestauranter og sett på folkelivet, kjent på lukten av saltvann (I heart Oslofjorden) og gledet meg til sommeren, når vi skal ut med båten og duppe på bølgene. For en fantastisk fin by Oslo er, og som jeg gleder meg til jeg omsider kan flytte tilbake. Men med fast jobb et annet sted er ikke det gjort i en håndvending. Men-men, kommer tid, kommer råd.

Planene for dagen er å treffe en venninne på en uterestaurant sånn midt på dagen og deretter ta toget til hjem til min kjære mann. Håper dere har en strålende dag på sjø eller land.

Legger ved noen bilder fra en kveldsvandring gjennom nydelige Glückstads gate, der syrinene blomstrer om kapp mens de blir truffet av solens aller siste stråler. Nesten så man kan kjenne duften gjennom kamera.

Facebooktwitterpinterestmail

Kattestilleben

I disse kuldeperiode-tider fyrer vi mye med ved om kvelden, og pus elsker å ligge på spisebordet i stua og kroe seg foran peisen.

Slik så hun ut nå i helga – verdens søteste happypus ♥

Happypus

Facebooktwitterpinterestmail

Ro

Ferske roser

Fredag – fyr på peisen, ferske roser i vårfarger, ro i huset. Knallgult og knallgrønt er de fresheste fargene jeg vet om, og de minner sånn om vår og sommer og varmere tider.

Her vi bor, er det et tonn med snø, så det blir nok ikke bart før uti mai en gang eller noe sånt, men våren kommer allikevel – I can feel it.

Nok en gang har det vært en lang og krevende uke på jobben, og jeg bare nyter at det er to hele dager til å slappe av foran meg. Eller… litt jobb blir det nok, men da med en god kopp kaffe i sofakroken og laptopen i fanget. Viktig å nyte de små stundene i livet, dere. I en tid med stress og mye som skjer på en gang er det enda viktigere å rett og slett gripe de små øyeblikkene. Time out. Unwind.

 

Facebooktwitterpinterestmail

Here we go again

Bah, ryggen verker, og rare  lårmuskler jeg ikke visste jeg hadde, jamrer seg når jeg går. I helgen har vi omsider gått i gang med å forberede huset for salg – noen måneder før vi skal vende tilbake til Oslo. Vi begynner litt forsiktig, men mesteparten av gårsdagen gikk jeg opp og ned av gardinstenger og hengte opp lamper, malerier, hyller og speil. Og nok en gang tenker jeg: Hvorfor i all verden gjorde jeg ikke dette for flere måneder siden; tenk hvor hyggelig det hadde blitt her da..

Nå har vi lysekroner på rad og rekke i stuene, og det gjør virkelig sitt til å løfte uttrykket, selv om det ikke er den helt store takhøyden. Hvorom allting er, som en kollega av meg pleier å si, det gjør seg med lys i alle rom, og krystallprismekroner er spesielt lekkert, synes vi.

Videre har jeg funnet noen superlekre, litt gotiske vegghengte løvehode-lysestaker. De gjør seg virkelig i den svære, litt dramatiske hallen i huset vi bor i nå, men vil nok ikke skli fullt så godt inn i den lyse leiligheten vår i Oslo. Men-men, den tid, den sorg. I verste fall får vi selge dem.

Det var hyggelig å få et gjensyn med kunsten vår også. Vebjørn Sand-bildet har fått en vegg alene, og det gjør seg virkelig, men ellers er det mer enn nok plass til alle bildene våre, og vi kunne sikkert fylt opp med tiganger’n.

Vebjørn Sand-bildet

Det føles litt vemodig å allerede skulle ta farvel med dette store, fine huset, men samtidig vet vi begge to at det er riktig valg for oss. Vi ønsker oss noe mer lettstelt og ikke minst noe som ligger sentralt med gangavstand til det meste.

Men-men, livet på landet har sin sjarm, det også, og vi får nyte de siste månedene vi har igjen. Planen er å selge til våren og relokalisere i sommer. Ønsk oss lykke til 🙂

 

Facebooktwitterpinterestmail

Freeedag!

Man, så deilig det er med fredag. Temperaturen synker stadig ute, men inne er det fyr på peisen og kos i sofaen 🙂

Happy Friday, peeps!

Hotlink

Facebooktwitterpinterestmail

Måneden som gikk – januar 2017

Månedens opptur:

Det må bli jobbrelatert. Det var en krevende måned, men jeg nådde målene og vel så det. Did me proud 🙂

At vi så smått ser daglyset igjen utenfor arbeidstid. Våren kommer, våren kommer, tra-la-la-la.

Månedens nedtur:

Snø, snø og mere snø. Altså, hvor mange tonn skal lande fra himmelen før vi kan ønske våren velkommen i år? Her vi bor er det heelt vilt. Jeg tror kanskje det har dalt så mye at det aldri vil smelte igjen…?

Månedens craving:

Tortillachips… Det har ikke vært noen god måned på kostholdsfronten. Her må det strammes inn til våren gjør sitt inntog – come on, you can do it!

Månedens wantie:

En ny, fargerik Hermès Birkin blir jo aldri helt feil. 😉

Ellers har jeg drømt om å kjøpe mer fast eiendom i januar, og vi ser på forskjellige lokasjoner. Mannen og jeg har noen planer. Vi får se hva det blir til.

Måndens reise:

En Oslo-tur forrige helg. Som jeg savner den byen, det var så deilig å vandre gatelangs i de kjente, kjære gatene igjen ♥

 Månedens wanderlust:

«London calling to the faraway towns.»
Elsker den byen, men har dessverre ikke vært der på altfor lenge.

Bilde via hotlink.

Måndens kjøp:

Heh. Har jeg kjøpt noe denne måneden da, tro? Methinks not. Jo, to bøker av Grisham, forresten. Bøker kan man aldri få nok av 🙂

Månedens serie:

Tjah. I det siste har vi prøvd oss på «the Good Fight», spin-off’en til «the Good Wife». Er sånn måtelig begeistret, egentlig. Synes ikke den er på langt nær så morsom eller spennende som originalen. Altfor mye politikk for min smak.

Ellers så jeg «Narcos» i begynnelsen av måneden. Den likte jeg veldig godt.

Bilde via hotlink.

Utrolig nok var sesong 3, den etter Escobars død, enda bedre enn de to første sesongene. Godt gjort. Man, for et persongalleri, altså.

Måndens bøker:

Leser p.t. en bok som heter «The Duke & I» av Julia Quinn. Lettbent underholdning om det britiske aristokratiet, og det kan vi like.

Månedens film:

Må ta den jeg så i går – danske «En kongelig affære», om gale Christian VII og hans engelske hustru. Dansk film er ofte veldig bra, og dette var intet unntak.

Og Mads Mikkelsen blir jo heller aldri helt feil…

Bilde via hotlink.

Månedens tips:

Antagelig et karrieretips jeg plukket opp av Jordan Peterson her om dagen: Intelligens og arbeidsomhet er egenskaper som fører til suksess i arbeidslivet. Vennlighet og sterke følelser er derimot faktorer som skader karrieren.  Det med vennlighet (agreeableness) overrasket meg faktisk litt, og det er mulig det er litt kulturforskjeller ute og går mellom Norge og Canada også.

Månedens drikke:

Litago med jordbærsmak. Dette er barnemelken som har fått meg til å begynne å like melk igjen 😉

Månedens antrekk:

Her er jeg ganske blank. Isødet innbyr ikke akkurat til high fashion. Kanskje grå ullgenser og brune slengbukser på Oslo-tur? Og så er jeg veldig fornøyd med fuskepelsjakken min fra Nelly:

Bildet er klikkbart.

Den er veldig lekker og i tillegg en av de varmeste jakkene jeg har hatt. What’s not to love? Har faktisk så å si bodd i den i hele vinter. Helt sant.

Noe å se frem til i februar:

  • Lysere dager, våren er på vei ♥ ♥ ♥
  • Roligere tider på jobben fra 20. februar, forhåpentligvis.
  • Kjøpe bil? Litt usikker på denne ennå, assa. Me lyt sjå. 🙂

 

 

Facebooktwitterpinterestmail
Older posts

© 2019 GateGlam

Theme by Anders NorenUp ↑