Jeg elsker deg for at du er den snilleste mannen jeg har møtt.

Jeg elsker deg for at du er så tålmodig og mild, og kan lytte.

Jeg elsker deg for den skarpe hjernen din, for at du skjønner hva jeg mener med en gang uten at jeg må forklare om igjen med andre ord og eksempler.

Jeg elsker at du er flink til nesten alt du foretar deg.

Jeg elsker deg for din evne til å leve i nuet, til å nyte de små øyeblikkene og sette pris på gledene i hverdagen her og nå uten å alltid være i gang med å planlegge morgendagen.

Jeg elsker deg for den myke stemmen din når du snakker med katten. Den vibrerer inni meg og får det til å krible i hjertet mitt, som krafsingen av bittesmå dyrepoter.

Jeg elsker deg for lyset i øynene dine når du ser på meg. Jeg trodde aldri jeg skulle møte et annet menneske som ville være like stolt av meg som mamma, men det er du. Du synes at jeg er unik, intelligent og vakker, og at ingen andre kvinner når opp mot meg, til og med når jeg er liten og svak, når jeg tar feil eller når temperamentet mitt løper av med meg.

Jeg elsker måten du erklærte din kjærlighet på. Hvordan du så på meg med et blikk som våget alt, satset alt, og sa: «Jeg har blitt hodestups forelsket i deg, og jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at det ikke kommer til å gå over. Og jeg kunne ikke vente én dag til med å si det til deg.»

Aller høyest elsker jeg deg for det trofaste hjertet ditt, for hvordan du ventet på meg i ti år uten å vakle, uten å bli bitter, uten at kjærligheten smuldret hen.

Noen mennesker går kanskje i graven uten å vite om de virkelig har vært elsket. Ikke du. Du skal aldri være i tvil om at du er elsket.

Du er min klippe, min partner, min elskede og min beste venn. Og jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten deg.

Til min elskede mann, siden vi ikke kan feire denne dagen sammen.

Du og jeg. Jeg og du.

Du og jeg. Jeg og du.

Facebooktwitterpinterestmail