Bah, ryggen verker, og rare  lårmuskler jeg ikke visste jeg hadde, jamrer seg når jeg går. I helgen har vi omsider gått i gang med å forberede huset for salg – noen måneder før vi skal vende tilbake til Oslo. Vi begynner litt forsiktig, men mesteparten av gårsdagen gikk jeg opp og ned av gardinstenger og hengte opp lamper, malerier, hyller og speil. Og nok en gang tenker jeg: Hvorfor i all verden gjorde jeg ikke dette for flere måneder siden; tenk hvor hyggelig det hadde blitt her da..

Nå har vi lysekroner på rad og rekke i stuene, og det gjør virkelig sitt til å løfte uttrykket, selv om det ikke er den helt store takhøyden. Hvorom allting er, som en kollega av meg pleier å si, det gjør seg med lys i alle rom, og krystallprismekroner er spesielt lekkert, synes vi.

Videre har jeg funnet noen superlekre, litt gotiske vegghengte løvehode-lysestaker. De gjør seg virkelig i den svære, litt dramatiske hallen i huset vi bor i nå, men vil nok ikke skli fullt så godt inn i den lyse leiligheten vår i Oslo. Men-men, den tid, den sorg. I verste fall får vi selge dem.

Det var hyggelig å få et gjensyn med kunsten vår også. Vebjørn Sand-bildet har fått en vegg alene, og det gjør seg virkelig, men ellers er det mer enn nok plass til alle bildene våre, og vi kunne sikkert fylt opp med tiganger’n.

Vebjørn Sand-bildet

Det føles litt vemodig å allerede skulle ta farvel med dette store, fine huset, men samtidig vet vi begge to at det er riktig valg for oss. Vi ønsker oss noe mer lettstelt og ikke minst noe som ligger sentralt med gangavstand til det meste.

Men-men, livet på landet har sin sjarm, det også, og vi får nyte de siste månedene vi har igjen. Planen er å selge til våren og relokalisere i sommer. Ønsk oss lykke til 🙂

 

Facebooktwitterpinterestmail