GateGlam

Litt glamour, litt byliv, litt strøtanker, litt meg

Page 2 of 10

Det nye Oslo del II

Del I finner dere her.

I Bjørvika står severdighetene i kø. Barcoderekka var omdiskutert da den ble bygd, men jeg synes den er fantastisk flott.

IMG_2339

Hvert bygg har sin personlighet. Jeg er spesielt glad i det hvite huset nesten i midten med en fasade som ligner litt på en sommerfuglsverm

Her er det på nært hold:

IMG_2348b

Tenk å ha kontor her, med den utsikten

Ett av inngangspartiene i Bjørvika:

IMG_2344b

Området under Vaterlands bro har også fått seg en sårt tiltrengt overhaling med opparbeiding og beplantning:

IMG_2345b

Begynnelsen på den imponerende gangbroa over fra Bjørvika til Grønland:

IMG_2346b

Den er utrolig fin, altså

På vei over gangbroa passerer man en høyblokkrekke som ligger rett bak Barcoderekka, en slags Barcode II. Her ligger blant annet Skatt Øst.

IMG_2351b

Bjørvika har dratt etter seg en sårt tiltrengt byfornyelse i Grønlands-området også.

På vei til Grønlandsleiret på den andre siden av gangbroa passerer vi Dramatikkens hus med ett av mine favorittutsteder, nemlig «Oslo mekaniske verksted» eller «Verkstedet»:

IMG_2352b

Her er det mulig å ta seg en kald øl i bakgården med utsikt til torvet ved Mandalls gate, hvor de blant annet har arrangert dayrave på Musikkens dag. Eller spille brettspill i stua ved den store grua mens sommerkvelden senker seg utenfor.

Vel fremme i Grønlandsleiret er det ikke så mange nye bygninger å se lenger, men nødvendig vedlikehold må utføres på de århundregamle bygningene også, og jeg velger å avslutte bildeserien med et litt random bilde av et nylagt kobbertak. Kobbertak er så fine når de er helt nylagte, før de begynner å mørkne.

IMG_2353b

Flotte Oslo er full av skjulte skatter hvorenn man går og står. Det er synd at turistnæringen ikke er flinkere til å markedsføre alle de ukjente perlene, slik som Damstredet, Akerselva og Blå, ruinene i Gamlebyen og Vigelands mausoleum, for å nevne noe. Oslo er så mye mer enn Frognerparken og Aker Brygge.

Facebooktwitterpinterestmail

Måneden som gikk – juni 2016

Juni 2016 må ha vært en av de beste månedene i mitt liv. En kjempestor drøm gikk i oppfyllelse, og jeg har vært så fylt av glede og takknemlighet at jeg ikke har visst hvilken fot jeg skulle stå på (tidvis hoppe rundt på). Jeg har lekt i tankene om et eget innlegg om takknemlighet, men det ble så vanskelig å skrive at jeg la det på is på ubestemt tid. Vi får se, kanskje i løpet av sommeren?

Men nå er juli her, det regner, og det er tid for å se tilbake på måneden som gikk.

Image via hotlink

Månedens opptur:

Den har vi vel allerede touchet innom? 🙂 I mange år nå har jeg jobbet med ett bestemt karrieremål for øyet. I januar så det ut til at drømmen omsider skulle gå i oppfyllelse – endelig fikk jeg tilbud om drømmejobben. Men tilfeldighetene ville ha det til at jeg fikk tilbud om en annen jobb samme dag: Et prestisjeprosjekt som virket for godt til å snu ryggen til. Alle – prosjektleder, venner og familie – fortalte meg at jeg måtte gripe denne muligheten for den var så unik, og jeg lot meg overtale. Så jeg sendte et pent avslag  til drømmejobben og sa at jeg måtte gripe den andre muligheten, selv om magefølelsen protesterte. Allerede neste dag ble jeg fylt av anger og bange anelser, men da var det for sent. Du kan ikke ringe og ombestemme deg dagen etter hvis du har lyst til å virke som en seriøs aktør på arbeidsmarkedet.

Så jeg forsøkte å gjøre det beste ut av prestisjeprosjektet, som viste seg å være noe helt annet enn jeg var blitt forespeilt, men hvem gir opp etter to uker, liksom? Så jeg bet tennene sammen og fortsatte. I april sjekket jeg nettsiden til drømmejobben og så at de hadde ansatt noen nye. Jeg tenkte at nå var alt håp ute, men en venninne sa: Du jo ringe den andre jobben og høre om de vil ta deg inn likevel; de var jo så interessert i deg i utgangspunktet. Så endelig, i slutten av mai, etter en spesielt kjip dag på jobben, motet jeg meg opp til å sende dem en epost. Og under over alle under, svaret deres ga meg håp. De skulle diskutere det. I én uke gikk jeg rundt med nervene i helspenn, men så, den 2. juni, fikk jeg positiv tilbakemelding: Drømmejobben ville gi meg en ny sjanse. Jeg ble så glad og takknemlig at jeg hoppet rundt (og ps: det er ikke noe jeg driver med så altfor ofte).

Allerede én uke senere kjøpte mannen og jeg oss hus med stor hage i et hyggelig nabolag nær drømmejobben. Nå skal pus bli utekatt, jeg får eget walk-in-closet og kontor, og mannen skal endelig få boltreplass til alle hobbyene sine 🙂

Fint vær var det også hele måneden. Mannen og jeg satt ute på takterrassen og balkongen og feiret med champagne den ene gode nyheten etter den andre.

Og dere: Jeg kan ikke få understreket nok hvor utrolig viktig det er å være takknemlig og bite seg merke i gode hendelser i #dettalivet. Altfor ofte står vi og ergrer oss over at bussen «alltid» går akkurat når vi kommer, og at det «alltid» blir regn når vi har planlagt båttur – typisk, liksom. Men det er ikke typisk i det hele tatt, det er bare det at vi mennesker er flinkere til å lagre negative hendelser og tilbakemeldinger enn positive. Og dermed husker vi livet som en lang strøm av negativitet og motgang i stedet for det som egentlig har vært: Mye mer medgang enn motgang. Og siden vi har bare én sjanse til å få noe ut av dette livet, stemmer jeg for at vi tar vare på hvert minutt av glede og glemmer motgangen snöggast råd. Såh – det ble nesten hele innlegget om takknemlighet likevel 🙂

Månedens nedtur:

Heh – det må være at jeg i en bråstopp på trikken slo opp igjen kneskaden. Nå humper jeg rundt med vann i kneet igjen – men jeg lar ikke det stoppe meg fra å glede meg over all medgangen nå.

Månedens craving:

Nachos. Kan dessverre ikke spise særlig mange karbohydrater uten å legge på meg, men fyttirakkern så godt det er.

Månedens wantie:

Kan ikke huske noe i farten. Klær har ikke akkurat stått høyest på agendaen i det siste. Fikk en sodastreamer av mannen min tidligere i juni, og det hadde jeg ønsket meg lenge, så den kvalifiserer kanskje?

Månedens reise:

Ingen reiser i juni, bare lutter glede her i Oslo. Men vi reiste i to langhelger i mai, og det holder for en stund. Det har vært deilig å bare kule’n hjemme noen uker.

Månedens wanderlust:

Herregårdsferie, kanskje? Lar meg inspirere av glamourbibliotekarens feriereiser og hagebilder, og hustittingen inspirerte meg til å drømme om store herregårder og villaer med rosetter, stukkatur og saler med doble fløydører. Vi havnet ikke helt der da, foråsidetsånn.

Åkerholms herrgård – image via hotlink

Månedens kjøp:

He he, det må bli huset vårt <3 Et pent, gammeldags, hvitmalt hus med stor terrasse, fantastisk utsikt, koselig 60-tallsinnredning og loft og kjeller som kan bygges ut.

Månedens serie:

KUWTK, kanskje? Har ikke sett noen serier jeg syntes var sååå bra denne måneden. Men KUWTK er alltid god underholdning, en super blanding av reality og luksusliv som man kan drømme seg bort i.

Image via hotlink

Min favoritt-Kardashian er forresten Khloé. Luuurv her.

Månedens bok:

Jeg brukte mesteparten av måneden på å lide meg gjennom «Fifty piles of shit» av E. L. James, og den boka var så dårlig at den nesten fortjener sitt eget innlegg. Hvordan er det mulig å skrive noe så fullstendig søplete og få det utgitt? Stakkars, stakkars meg som har den hangup-en at jeg ikke kan legge fra meg ei bok halvlest.

Månedens film:

Tja? Mannen og jeg så i hvert fall «The Firm» om igjen. En gammel klassiker som tåler et gjensyn, spesielt for en stooor Grisham-fan som meg.

Månedens tips:

Se «månedens opptur» over. Altså: Gled deg over medgangen i livet. Vær takknemlig. Livet er for kort til å la de negative minnene ta opp størstedelen av plassen.

Månedens drikke:

Kronenbourg Blanc. Elsker at det er så mange av utestedene og butikkene i Oslo som tar inn dette lette, fruktsmakende hveteølet om sommeren. Bill.mrk.: «Hilsen ølhund».

Månedens antrekk:

Shorts og singlet. Sommartider, hej, hej!

Noe å se frem til i juli:

Sommerferie mot slutten av måneden. Forhåpentligvis mange lange kvelder på takterrassen med ei bok og en øl. Besøk av en barndomsvenninne i midten av måneden. Kanskje besøk til en studievenninne i løpet av måneden. Gå ut og spise. Sitte på Festningen Utebar og nyte solen og utsikten.

IMG_0497b

Bah, livet dere <3

Facebooktwitterpinterestmail

Hjemme hos oss: Før og etter

I det siste har jeg blitt inspirert av «før og etter»-serien til nydelige Ingrid Holm. «Før og etter»-bilder av interiør er noe av det morsomste jeg vet, og jeg angrer som en hund på at vi ikke tok flere av leiligheten vår da vi flyttet inn.

Vi flyttet inn i et stort oppussingsobjekt for halvannet år siden, og har siden den gang gjort noen overflateendringer, men det har for det meste gått i det visuelle, slik som noen strøk maling osv. Men det er virkelig utrolig hvor stor forskjell det gjør. Så i dag tenkte jeg å lage min egen «før og etter»-serie, til glede for lesere som er like interiør-obsessed som meg:

Hovedstuen

Før:

68_345317603b

68_1787532643b

Hovedstuen var kjempestor – hele 27 kvm – og vi så masse potensiale. Men herregud, så sliten den var. Møkkete, lyseblå strietapet på veggene av den fargen som var populær ca. 1980, og de originale gulvlistene var fjernet til fordel for eikelister som ga assosiasjoner til 70-tallet. Under vinduene hang gamle panelovner av den typen som lager svarte svimerker i malingen (og det var det plenty av). Det hjalp selvfølgelig heller ikke på førsteinntrykket at det hang gardiner som var så møkkete at de kunne stå av seg selv… Men himlingen hadde fin stukkatur og rosett, og det var doble fløydører mellom hovedstuen og spisestuen.

Etter:

46_157913376_xl

46_317436216_xl

Vi sparklet sprekkene i himlingen, og malte over flere strøk med hvit takmatt både i himlingen og på stukkaturen. Vi er veldig glad i hvite vegger, men kunne ikke male veggene helt hvite, fordi malingen på dørene hadde gulnet og ville se helt gul ut mot snøhvite vegger. Så vi valgte en varm kremhvit tone til veggene, og den nøytraliserer gultonene i dører og karmer. Vi malte også over eikelistene i denne fargen, men på sikt ønsker vi å fjerne dem og sette opp høye gulvlister av den typen som hører originalt til i en slik leilighet. Panelovnene ble tatt vekk til fordel for vegghengte radiatorer, som kan ha møbler stående inntil seg og ikke svir luften.

Så var det bare å sette inn møblene våre, som passet som smurt i denne leiligheten. Stuen er så stor at den gigantiske hjørnesofaen faktisk ser liten ut…

Spisestuen

Før:

68_226003934b

Spisestuen hadde også fin stukkatur og rosett, og her var heldigvis de originale gulvlistene og vinduslistene intakte. Her gjorde vi kun noen småtterier, som å fjerne det store, hvite skapet og bytte ut lysbryteren, som var av den eldgamle sorten. Tenk 2. verdenskrig. (På sikt bør vi nok også bytte ut ledningsnettet i dette rommet…) Her var det dessuten lagt nyere, tostavs eikeparkett. Det var i grunnen stort sett bare å flytte rett inn.

Etter:

46_1278377491_xl

Siden det kun er to stuer på rad i denne leiligheten, slo vi sammen spisestue og bibliotek. Vi er svært glade i bøker, og Billy bokskap ble montert langs alle veggene. Det gamle spisestuemøblementet med skjenk og dekketøyskap troner midt i rommet. Både mannen min og jeg er veldig glade i antikviteter og tilsvarende mindre glade i moderne, nordisk minimalisme. Sistnevnte gjør seg i moderne hightech-leiligheter, but it’s just not for us.

Soverommet

Før:

68_725836700b

På soverommet lå det et dødslekkert (not!) teppegulv med en rekke interessante flekker på. Det var også en orange, veggmontert lysarmatur montert over sengeplassen, som bråkte som et middels stort 17.mai-korps når det stod på.

Etter:

46_600287594_xl

Mannen min erklærte med patos at han ville ikke sove én eneste natt i dette rommet før teppegulvet var ute, så han gikk modig i gang med å rive det av allerede på overtagelsesdagen. Så der satt han og rev av og la nytt gulv mens vaskedamene svinset rundt ham og vasket skap og vinduer. Det var nemlig ikke vasket da vi tok over. Lang historie… Lysarmaturen over sengen ble også tatt ned, og jeg strevde med å blande malingsfarger som skulle ligne mest mulig på fargen på veggene, så vi skulle slippe å male alt på nytt. Det gikk forbausende bra, pjuh!

Ellers var det fantastisk godt med skapplass der, og det er noe vi begge setter pris på. Mannen min har vært raus og latt meg få litt mer enn ham, så jeg har et ekstra skap til alle veskene mine. Ikke at ikke det allerede renner over, men hva kan jeg gjøre med det, liksom? På sikt tenker vi å male bøkeskapdørene i en lysere farge. Det går dessverre ikke an å bytte ut skapdørene, for bredden matcher ikke med dagens skapmål.

Vi monterte også en vegghengt radiator under vinduet.

Kjøkkenet

Før:

Altså, dette er det rommet hvor jeg mest tenker med beklagelse på at jeg skulle ønske jeg hadde tatt før-bilder selv. Kjøkkenet var så grufullt at selgers megler tydeligvis ikke anså det som tilrådelig å ta bilder til annonsen, så vi har bare ett bilde som viser trappen opp til femte etasje og kjøleskaphjørnet.

68_813550000b

Kjøkkenet var sist pusset opp i 1980, og kjøkkenbenk, komfyr og oppvaskmaskin var i en redselsfull mørkegrønn farge som var in på 70-tallet, og var rett og slett ubeskrivelig stygt.

Etter:

46_1028572279_xl

Vi byttet ut hvitevarer og benkeplate, men kommer til å bytte hele innredningen etter hvert. Kjøleskapshjørnet og bardisken ble fjernet, teppegulvet i trappen ble revet ut, og hele trappen hvitmalt. Da vi flyttet inn, trodde vi trappen var hinsides redning og bare måtte byttes ut, men den ble helt utrolig fin med hvitmaling, og nå er den noe vi absolutt ikke kan tenke oss å kvitte oss med. Den står der som en stor, geometrisk struktur midt i leiligheten, og lyset skinner rett inn mellom de åpne trinnene fra kjøkkenet og inn i hovedstuen og skaper en fantastisk, gjennomgående rom- og lysfølelse. Love it <3

Balkongen

Før:

68_438986201b

Ut fra kjøkkenet går det en dør ut til en ca. 9 kvm stor sørvendt balkong. Foran den står et stort tre som hindrer innsyn fra naboene, og gjør at man sitter i skygge utpå ettermiddagen. Til gjengjeld føler man til dels at man sitter i sin egen, lille tropehage. Da vi tok over, var den imidlertid møkkete beyond belief, og det stod matsøppel og gamle klær utover.

Etter:

46_849793975_xl

Det eneste vi gjorde her, var å skrubbe tregulvet og sette ut møbler. Verdens luneste lille oase, synes vi. Om morgenen tar vi gjerne med oss frokosten ut og spiser i solen, og om ettermiddagen er det godt å sløve i skyggen.

Entréen

Før:

68_791098346b

På to av veggene var det gammeldags, hårete strietapet, og 80-talls speilfliser på en tredje vegg. I himlingen hang det noen redselsfulle lysarmaturer som ga assosiasjoner til sykehus og hadde noen merkelige lysrøraktige pærer som var umulig å få tak i. Pærene var døde forlengst, selvfølgelig.

Etter:

DSC00051b

Vi malte over strietapeten i samme farge som de øvrige veggene, fjernet speilflisene og lysarmaturene, og satte opp sko- og klesskap samt nytt speil, alt i hvitt. Heldigvis har de et sånt kjekt lite instrument hos malerforretningene nå til dags, som kan gjenfinne fargen hvis du tar med deg en malingsprøve. Veggfargen heter teblomst. Thank god for new technical innovations.

I himlingen hengte vi en Marie Therese prismelysekrone.

DSC00058b

Badet

Før:

68_407574467b

Altså – no words needed.

Etter:

46_556548748_xl

Det eneste vi har gjort med badet – foreløpig, vel å merke – er å male himling og vegger, legge opp opplegg til vaskemaskin og sette inn ny dusjarmatur. Det gjør imidlertid en hel verden av forskjell, synes vi. Veggene ble malt med oljemaling, og vi brukte fargen «caffe latte» fra Lady. På sikt skal vi selvfølgelig også bytte ut resten av innredningen og dessuten bygge et større bad oppe i femte, men nå er det i hvert fall slik at vi ikke skjemmes over å invitere folk hjem. Helt utrolig hva et strøk maling kan gjøre, eller hva?

Loftstuen

Før:

68_1119472891b

 

Jau…

Det styggeste teppegulvet i manns minne. Ikke bare var det stygt i seg selv og nedslitt til grid’en enkelte steder, men i tillegg hadde det bodd et partykollektiv der, så det var fullt av rødvinsflekker og annen ubestemmelig dritt. Mørkebrune støttebjelker skar mot furutrappen i trehvitt og karmen på terrassedøren, det var hårete strietapet på veggene og møkk overalt. Dette rommet var k.r.i.s.e. Men for et potensiale…

Etter:

46_657434725_xl

 

Veggene ble malt over med hvit vannmaling, og bjelker, lister og dører ble malt med hvit oljemaling. På gulvet ble det lagt hvitlasert eikeparkett. Det er lys overalt i dette rommet, og vi elsker å være her. Vi trekker ofte inn hit etter en dag i solen på takterrassen og blir sittende og kose oss med noe godt i glasset og tente stearinlys. Om vinteren gir den litt følelse av vinterhage, og om sommeren føler vi at vi ikke har gått helt inn ennå, så lenge vi sitter der og ser på at mørket senker seg over fjorden.

Takterrassen

Ut fra loftstuen åpner det seg glassdører ut mot en stor, sørvendt takterrasse.

Før:

68_80616484b

Da vi kjøpte leiligheten, stod det imidlertid et kjempestort tre foran terrassen, så den lå i skyggen hele dagen. I tillegg sperret treet for all utsikt. Men treet stod på naboeiendommen, så det var lettere sagt enn gjort å bli kvitt det. Hvem gidder å starte en fight med naboene om et tre, liksom? (Vel, ganske mange faktisk, for dette er en av de vanligste årsakene til rettssaker i Norge.) I stedet brukte mannen min og jeg å klekke ut skumle drapsplaner for dette treet, som å skyte giftpiler i nattens mulm og mørke og desslike. Neida.. joda.. ehe.

Så, en vakker augustdag i fjor sommer, kom det noen og kappet det, helt uten at vi hadde gjort noe. I kid you not.

Etter:

46_441542905_xl

Plutselig hadde vi sol hele dagen. Og fjordutsikt!

46_53393475_xl

Av og til har man bare veldig, veldig mye flaks 🙂

Loftsarealet

Fortsatt gjenstår grunnen til at vi falt for denne leiligheten, nemlig det uutbygde loftsarealet som hører til leiligheten. Her har vi ikke gjort noe ennå, annet enn å rydde og sette opp en vegg mot naboen, så jeg nøyer meg med å sette inn ett sett med bilder.

46_77127356_xl

Her har vi planer om å bygge ut et stort bad etter hvert, med egen jacuzziavdeling, som har glassdør ut mot takterrassen. Det er også mulig vi lager master bedroom her oppe og bygger soverommet nede om til bibliotek, slik at vi får tre stuer på rad. Me lyt sjå. Masse potensiale er det i hvert fall, og vi blir aldri lei av denne leiligheten. Vi er så glade for at vi fant den midt på Sankthanshaugen, bydelen vi liker aller best i Oslo.

Håper dere likte fotomontasjen ♥ ♥ ♥

Facebooktwitterpinterestmail

New in…

Sånn, nå har jeg blåst veskebudsjettet mitt for 2016. Og kanskje for 2017 også. Men men, a girl’s gotta do what a girl’s gotta do.

This little beauty just moved in.

This little beauty just moved in.

En Hermès Birkin 40 cm i fargen Blue Jean med hvit kontrastsøm har stått på ønskelisten i evigheter. Aller helst ville jeg hatt palladium hardware, men når man kjøper vintage, må man gjøre noen kompromisser, så det ble gold. Jeg er bare sjeleglad jeg fant en i så god stand i 40 cm bredde, da jeg er helt avhengig av å kjøpe i den største størrelsen, så mye stæsj som jeg drasser rundt på til enhver tid.

Dette er den desidert største veskeinvesteringen jeg har gjort noen gang, så den blir nok ikke noe jeg slenger rundt meg, akkurat. Og jeg kommer nok ikke til å tørre å ta den med på utenlandsreise, heller. Jeg har fullstendig hangup på at jeg skal bli stoppet i tollen på retur til Norge og bli beskyldt for å forsøke å smugle vesken inn, selv om jeg har hatt den med på utreise også. Er det flere som har det sånn? Kanskje en bisarr tanke, men man leser jo om jenter som kjøper designervesker i utlandet og blir fratatt dem når de går på grønt. Noen sier at man alltid bør oppbevare kvitteringen i lommen på dyre vesker,  men hvordan blir det med et vintagekjøp – noen som vet?

Nå har jeg fire Birkins i samlingen min og er veldig stolt av at jeg har fått inn litt farger i samlingen også – og ikke bare safet med brunt og sort.

IMG_0009b

Fra venstre: Hermès Birkin 35 cm Gold Courchevel GHW, Hermès Birkin 40 cm Natural Vauche GHW, Hermès Birkin 40 cm Blue Jean Taurillion Clemence GHW & Hermés Birkin 40 cm Rouge Vif Ardennes GHW.

My Birkin collection

My Birkin collection

Alle veskene er vintage, og det er stoor forskjell på hvor myke de forskjellige lærtypene er. Courchevel er f.eks. veldig stivt og solid, og Hermès Birkin 35 cm i Gold Courchevel er vel omtrent så nær man kan komme den klassike Birkin-vesken. Denne finnes det mye av på secondhandmarkedet, og den holder seg flott år etter år etter år. Man kan se på denne at den fortsatt er helt rett og stiv i kantene, mens vesken i Vauche ved siden av har sunket sammen. Natural Vauche er ubehandlet og ufarget lær som blir brunere med tiden. Jeg synes det er veldig fint, men det er mer sårbart for tidens tann. Antagelig skulle Vauche-vesken vært en tur på overhaling, men det tilbys selvfølgelig ikke i Norge. Taurillon Clemence og Ardennes er også mykere lærtyper, men disse to veskene har holdt seg utrolig bra i læret; de har ikke en synlig skrape eller slitasje noe sted.

Ok, nok Birkin-nerding for en dag. Dagen i dag tilbringes innendørs i regnet med pus, mann og Homeland-seriemaraton. Miip miip, sesong 5 er helt utrolig spennende, altså. Og så skremmende realistisk med tanke på alt som skjedde i Europa i fjor høst. Grøss.

En riktig fin helg ønskes alle ♥ ♥ ♥

Facebooktwitterpinterestmail

OOTD

Dette har jeg på meg i dag:

 

OOTD

 


Pussy Bow Chiffon Blouse
£14,99 ebay.co.uk

New Look Blazer Jacket
Kr 499 – nelly.com

Nly Shoes Black Ankle Boots
Kr 279 – nelly.com

Louis Vuitton L Mahina leather handbag
Kr 19.890 – portero.com

Perlaviva mother of pearl jewelry
Kr 865 – nordstromrack.com

 

På grunn av eksternt møte måtte jeg være forholdsvis formelt antrukket i dag, i alle fall såpass at dressjakken måtte på. Rart opplegg det der med dressjakke i møte, forresten. Alle har den på når de møtes ved konferansebordet, men så fort vi setter oss, tas den av og henges over rygglenet. I alle fall gjør den det på de fleste møtene jeg har vært på. Men-men, det å kle seg ordentlig når man skal møte forretningsforbindelser er vel en måte å vise respekt på, så det er ok. I Norge er klesdrakt som en måte å vise respekt på sterkt undervurdert, forresten, og derfor får man en del pinlige situasjoner hvor f.eks. en norsk sivilingeniør stiller i jeans på et seriøst møte og derved sjokkerer eller i verste fall fornærmer en brite eller japaner.

Nuvel, det var vel en avsporing. Jeg elsker fargen på den grønne chiffonblusen som jeg kjøpte på eBay for en slikk og ingenting – de gullgreiene på skuldrene sprettet jeg bare av. På den annen side krympet den litt i vask, så nå er dere advart om det. Og jeg fant ikke helt maken til perlemorsarmbåndet mitt på nett, men jeg fant et som ligner ganske mye. Korres-neglelakken er kjøpt på Vita, men det ser ikke ut til at de har den fargen inne lenger nå. Pastel Peach heter den og har overraskende god dekkevne til å være så lys som den er.

Ellers er det helt latterlig kaldt i Oslo for tiden. Vi fryser oss skakke, og sommeren synes temmelig fjern ennå. Heldigvis har vi bestilt oss to weekend getaways i nær fremtid. Den første er en langhelg på spahotell, og den andre er en langhelg i København, byen i våre ♥ ♥  – can’t wait.

Facebooktwitterpinterestmail

Adax by Caroline Berg Eriksen – «Caroline» handbag – review

Ok, litt sånn random, men utrolig rart vær i Oslo i dag, eller hva? Strålende sol fra blå himmel i slutten av april, og så snør det? What’s up with that? Det skulle jo ikke vært lov. Eller mulig. Eller noe.

Nuvel, nok om det, og tilbake til det jeg skulle skrive om i dag. For et par uker siden var jeg og hentet Caroline handbag fra Adax by Caroline Berg Eriksen på postkontoret. Jeg kjøpte den på nett fra hgvesker.no etter å ha sett etter den hos Morris i butikkene uten hell.

Helt siden Caroline skrev dette innlegget, hvor hun introduserte fargen stone, har jeg lystet etter en av disse veskene. Jeg falt pladask for den fargen, men ønsket opprinnelig en større veske. Anette er nok mer min vanlige størrelse, men jeg var ikke så begeistret for den vertikale midtsømmen, og så var det bare noe med Caroline.

DSC00171b

Lekker, eller hva? 🙂

Fargen er varmere enn det ser ut som på bildene på bloggen til Caroline, og jeg måtte justere en del på rød-/blå-balansen i Photoshop for å gjengi den riktig, for kameraet mitt ville også gi den en kaldere tone. Den egentlige fargen er utrolig fin og er en slags grå med bruntoner eller beige med gråtoner – muligens mer på den grå enn den beige siden. Den ligner en del på fargen taupe fra Louis Vuitton.

Vel vel, nok farge-nerding, tilbake til selve vesken. Jeg falt virkelig helt pladask for denne vesken. Jeg elsker formen, sømmene, læret, dusken, ja alt. Det eneste lille minuset er håndtakene, som er nokså kraftige for denne nette, lille vesken, og de henger ned i normaltilstand. På den positive siden gjør det at vesken blir enklere å lagre, siden den ikke bygger så mye i høyden.

A tour of Caroline:

DSC00164b

DSC00162b

DSC00163b

DSC00161b

DSC00160b

Jeg har også veldig sansen for hvordan Caroline Berg Eriksen greide å forutse sommerens dusketrend med denne veskekolleksjonen sin. Nå skal det jo være dusker på absolutt alt, og jeg synes den herlige duskedetaljen gjør så mye ut av seg. Søtt og feminint, uten å ta helt overhånd.

Litt off topic, men jeg får også bare mer og mer sansen for selve dama.  Hun er så hardtarbeidende, flink og samvittighetsfull, og får så mye ufortjent kritikk, som alle andre bloggere av en eller annen grunn slipper unna. Og jeg elsker å lese gjennom de gamle innleggene hennes fra hun begynte å blogge da hun bodde i Oslo. Samme herlige jenta, men i en yngre og mer goofy versjon. 🙂

Caroline Berg Eriksen fortjener dessuten kudos for å ha vært helt i front med å skape en ny  måte å livnære seg på i Norge, et yrke som så langt ifra å miste sin relevans slik kritikerne spådde, spiser stadig større andeler av markedsføringspotten. Content marketing er fremtiden, og bloggen er det perfekte mediet for dette. (Her passer det vel å nevne at dette innlegget overhodet ikke er content marketing; jeg har kjøpt denne vesken for egne penger og raver om den fordi jeg genuint digger den.)

Ok, tilbake til den andre Caroline. Formen er åpenbart inspirert av Givenchy Antigona, uten at jeg synes det trekker noe særlig ned. For let’s face it, de aller fleste veskedesignere i dag har latt seg inspirere av enten Givenchys Antigona eller Phoebe Philos ikoniske design for Céline. Dette gjelder langt i fra bare kjedebutikkene og mellomprissegmentet (altså Adax, Calvin Klein, Michael Kors osv.), men også virkelige highend-merker har de siste årene kjørt på med den velkjente trapesformen.

DSC00167b

Jeg er virkelig overrasket over hvor fin jeg synes denne vesken er i forhold til pris. De fleste veskene i dette prissegmentet bruker å være litt meh, men denne er virkelig vakker, og jeg ser for meg at jeg skal bruke den mye i sommer.

"Caroline" fra Adax by Caroline Berg Eriksen. Kr 2999,- hos norske forhandlere.

«Caroline» fra Adax by Caroline Berg Eriksen. Kr 2999,- hos norske forhandlere.

Facebooktwitterpinterestmail

OOTD

Dette har jeg på meg i dag:

OOTD

 

 

Etter at jeg byttet jobb tidligere i vår, kan jeg gå med en litt mer relaxed klesstil enn før. Det er riktignok muligens ikke helt innafor å gå med weightless-jeans, men who cares? Uansett skjules det mest jeansaktige av en lang bluse. Jeg elsker forresten disse pussybow-blusene i formell amerikansk/britisk stil. De er så feminine og søte, men nokså vanskelige å få tak i i Norge til en billig penge, så jeg sverger til eBay – som for det meste annet, by the way. De fleste av vintage-veskene mine kjøpes der – men jeg er nokså nøye med valg av forhandler og verifikasjon, altså. Mer om det i et annet innlegg, kanskje?

Ofte bygger jeg et helt antrekk rundt vesken, og i dag er intet unntak. Min søte LV Lockit-bag i magnolia krever en ganske så feminin stil og legger dessuten en del begrensninger på fargevalg. Jeg må holde meg unna favorittene mine, som er sjatteringer av kamel, brunt og beige.

Når det gjelder smykker, går jeg som regel for noe klassisk og diskret på jobb. Chanti tilbyr «jobbsmykker» til en overkommelig pris og har dessuten kjempestort utvalg.

Ellers er det en rolig dag på jobben så langt. Jeg har begynt så smått å se frem mot helgen. Mannen skal reise bort, og tradisjonen tro innebærer det at jeg skal ha meg en skikkelig jentehelg – jippi 🙂 Det blir garantert en del SATC og egenpleie… Og hvis været holder seg så fint som nå, blir det nok også en del slaraffing med en god bok på takterrassen. Jeg elsker slike søvnige helger hvor ingenting står på programmet og man bare kan ta alt som det kommer. JA – mer av det!

Ønsker alle lesere en fin dag ♥ ♥ ♥

Facebooktwitterpinterestmail

Just in…

Gjett hva påskeharen hadde med til meg?

Sneak peek:

DSC00140b

Vel vel vel, jeg gikk meg på et nytt veskekjøp. What else is new? Men det kan vel aldri bli heelt feil med Chanel?

Jeg har vært på jakt etter en passende boho-veske til sommeren, og slo til da jeg fant denne gamle vintage-saken:

DSC00148b

 

DSC00147b

Kanskje ikke først og fremst dette folk tenker på når de hører ordet «Chanel» og «veske», men personlig har jeg mye mer sansen for store, slouchy hobovesker enn de små, rutete kassene som Chanel er mest kjent for (2.55).

DSC00144b

Jeg aner ikke hva modellen heter – får gjøre litt research – men den er i alle fall on point når det gjelder sommerens store bohotrend, som bare har vokst seg enda større siden i fjor sommer. Jippi, hippie, I’m in! Jeg har tenkt å kombinere den med en hvit blondekjole i bohemstil, gladiatorsandaler og utslått hår.

For eksempel en slik kjole som denne off-the-shoulder lekkerbiskenen fra Shein.com:

Klikk på bildet for å komme til kjolen.

I tillegg har jeg bestilt anheng med fjær, som er underveis i posten og vil bli brukt enten som charm på vesken, som smykke – eller kanskje i håret?

Åh, jeg kan nesten ikke vente på sommeren – varme i luften, lette & ledige klær, solbrun hud og lyse kvelder. Vinteren er kanskje lang og mørk og kald, men det finnes ingen steder som Norge om sommeren 🙂

Den nydelige rosebuketten som mannen hadde med hjem til meg til helgen, fortjener et eget bilde:

DSC00141b

Ja, jeg er ei heldig jente 🙂

Facebooktwitterpinterestmail

Måneden som gikk – mars 2016

DSC00131b

Månedens opptur:

Det å ha fri hele påsken for første gang på all den tid jeg kan huske! Ingen eksamenslesing og ingen jobb i inneklemt-dagene. Kun 10 strake dager med fri og ingen planer. Som nevnt tidligere er påsken min absolutte favoritthøytid. Ikke noe styr med forberedelser eller plikter (tenk julegaveshopping og -pynting, julematinnkjøp og tilberedelse, familiemiddager osv osv) – men bare kos. Vi hadde lange morgener med frokost i stua, nøt sola i t-skjorte på takterrassen, drakk årets første utepils og og spiste middag utendørs. Gud, så deilig å koble helt ut!

I tillegg fikk vi gjort litt i leiligheten; kontoret mitt er nå helt ferdigstilt, det er lagt opp internettkabling til begge kontorene, og vitrineskapet til kjøkkenet er ferdigmalt og fullt av glass. Det ble kjempefint, og jeg elsker når ting langsomt faller på plass og vi får oppgradert leiligheten et lite skritt om gangen.

Månedens nedtur:

Kneskaden jeg pådro meg i slutten av februar. Kneet var hovent og vondt gjennom hele mars og forhindret muligheten til å gjøre særlig mange aktiviteter i påsken, og jeg var bekymret for at det aldri ville gå over. Nå de siste dagene synes det endelig å være på bedringens vei, og det har vært en stor lettelse, men enkelte dager i mars var ganske tunge. Heldigvis trives jeg utmerket godt hjemme, og det manglet ikke på kos i heimen.

Hovedstua påsken 2016

Påske i stua

Månedens craving:

Hmm… mars har egentlig stått i nøysomhetens tegn på matsiden, for jeg prøver å slanke vekk de ekstra kiloene jeg la på meg i fjor høst. Karbohydrater er drepen for meg når det gjelder å holde vekten, men så lenge jeg begrenser karboinntaket, så kan jeg stort sett spise det jeg har lyst på. Anyways, det jeg har cravet mest i mars, tror jeg må være sterkt krydder. Har laget meg osteflarn med godt krydder på flere kvelder (fantastisk potetgullsurrogat).

Månedens wantie:

Helt klart en Hermès Birkin i fargen Blue Jean med hvit kontrastsøm. I just love them. Dessverre er de dyre selv brukt, og økonomien legger visse begrensninger man bare må forholde seg til enten man vil eller ei. Jeg kjøpte nylig en ny Birkin, og det må nok holde i overskuelig fremtid.

Mens vi snakker om vesker, har jeg fått ryddet litt i veskeskapet mitt i mars; to vesker ble solgt og sendt av gårde, men en ny kom inn og to til er på vei til meg i posten. Beklager, kjære mann, summen av lastene er ikke konstant – den bare øker 😉 Nevnte jeg at vi trenger mer skapplass…?

Jeg craver også fargerike klær og accessoirer for tiden; røde gensere, knallgule vesker, halstørklær og store statementsmykker i glade farger. Slipp fargene fri, det er vår!

Måndens reise:

Det ble ingen reise noe sted, dessverre. Verken kneet eller tiden tillot det. Det er i det hele tatt altfor lenge siden vi har reist noe sted, så det må vi se å få gjort noe med i løpet av våren. Høres ikke en weekend på spahotell ut som en besnærende idé?

Månedens wanderlust:

Bilde fra instagram.com/collagevintage via hotlink

En av instagramprofilene jeg følger, collagevintage, er på Cuba for tiden, og det ser bare heeelt fantastisk ut. Gammel, forfallen storhet, staselige bygninger med skyhøy takhøyde og nydelig stukkatur, men med maling som flasser av veggene i flak. I årene under kommunismen er det ikke blitt gjort noe for å vedlikeholde disse byggverkene. Allikevel gir nettopp forfallet stedet en egen, dekadent sjarm. Jeg er rett og slett trollbundet.

Måndens kjøp:

Denne skjønnheten tok plass i samlingen min i mars

Need I say more? 😉

Månedens serie:

«The Good Wife», uten tvil. Alicia og Kalinda er tøffere enn toget, og jeg elsker Ridley Scotts kvinneskikkelser. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har sett «G.I. Jane» om den kvinnelige marinejegeren som gjorde alle fordommer til skamme; på tross av elendig casting med en silikonbabe i hovedrollen, er det en av mine absolutte favorittfilmer. Når det er sagt, er også «Gladiator», «Thelma & Louise» og «Blade Runner» fantastiske filmer, så det sa seg i grunnen selv at det måtte bli bra da Ridley Scott vendte talentene sine mot seriedrama. Den mannen er en ekte feminist, and I like it.

Bilde via hotlink

Måndens bøker:

Tja, der må jeg vel rett og slett si den boka jeg holder på med nå: «The Forgotten» av David Baldacci. Jeg har ikke helt kommet inn i den ennå, men jeg pleier å like Baldacci. Amerikansk spenning på sitt beste med barske menn og kvinner. What’s not to like?

Månedens film:

Må innrømme at jeg nesten har sluttet å se film; det går hovedsakelig i serier. Jeg har så mange gode serier jeg følger med på at det ikke blir noe særlig tid igjen til å se film. Det er jo viktig å ha tid til å leve sitt eget liv også, ikke bare begrave seg i fortellingen om andres liv.

Men jeg har sett én film i mars: «From Russia with Love», den andre Bond-filmen, som kom ut i 1963. Mannen og jeg har bestemt oss for å se alle Bond-filmene i kronologisk rekkefølge, inkludert «Casino Royale» fra 1967 med David Niven, mannen som Ian Fleming skulle ønske fikk rollen fremfor Jean Connery. Tror vi skal være glade for at det ikke gikk slik – Connery er/var jo beyond kjekk – men Niven-filmen er nå uansett en del av historien.

Scene fra «From Russia with Love» via hotlink

Jeg synes Bond er sånn måtelig spennende, men som den glamorpussen jeg er, koser jeg meg likevel med disse gamle filmene fordi hver film viser toppen av glamour fra sin tidsepoke – det hotteste inventaret, de mest luksuriøse bilene og hotellene og de mest glamorøse klærne. 60-tallet var et happening tiår, og innendørskulissene i den aller første filmen, «Dr. No», er som et tablå fra «Mad Men». Man får det ikke mer glam enn det.

Månedens tips:

Å notere ned tre ting som gjør meg glad hver dag. Dette tipset fant jeg hos Glamourbibliotekaren, og jeg kunne faktisk merke at det hadde en umiddelbar effekt på dårlige dager.

I det senere har dette sklidd litt ut, men det skal jeg jammen begynne med igjen, starting today:

  1. Det er lørdag, og jeg har fri.
  2. Jeg sitter og ser på en nydelig rosebukett som mannen hadde med hjem til meg i går.
  3. Om litt skal jeg bort på postkontoret og hente en ny veske!

Se – easy peasy å finne tre ting. Det er gjort på få minutter og er en instant pick me up. Bare prøv.

Månedens drikke:

Skulle ønske jeg kunne komme med en fantastisk, næringsrik smoothie her, men nei. Det blir nok Tuborg med en limebåt, simpelthen fordi det er det beste jeg vet. Ikke for ingenting at mannen kjøpte en t-skjorte med «Hot chicks prefer beer» til meg nylig. 😉

Månedens antrekk:

Tror det antrekket jeg hadde på meg på jobb nå på onsdag var favoritten: Mørkebrune bukser, en beige genser i cashmere, rødt statement-smykke, sort dressjakke, og en brun lærveske fra Massimo Dutti. Jeg hadde også et antrekk i påsken som jeg var veldig fornøyd med: Mørkebrune slengbukser kombinert med en flaskegrønn bluse med sløyfe i halsen og en grå, kort jakke. Er så glad for at slengbuksene har kommet på moten igjen – de gjør underverker for fasongen min, balanserer ut hoftene og forlenger bena. What’s not to love?

Noe å se frem til i april:

Det er vel flere ting, egentlig:

  • Det går enda mer mot vår, dvs. varmere temperaturer og færre og mer fargerike klær.
  • Komme meg i form igjen nå som kneet mitt endelig er på bedringens vei.
  • Prøve å få til en romantisk weekend getaway med min kjære mann, hvor vi kan pleie kjærligheten, spise god mat, gå på spa og ta massasje sammen og bare kose oss. Det er mulig vi må vente med denne posten til mai, men den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves, eller hva? ♥ ♥ ♥

 

Facebooktwitterpinterestmail

De verste veskekjøpene

Jepp. Når man er så glad i vesker som meg, kan det gå en kule varmt innimellom. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har sittet svett og stiv i blikket mens adrenalitet har pumpet i blodet, og snipet budrunder på eBay med seks sekunder igjen, fullstendig overbevist om at hvis jeg ikke får nettopp den vesken, kommer livet mitt til å gå under. Well, in a manner of speaking – dere vet hva jeg mener.

Det er derfor ikke til å unngå at det har blitt en del bomkjøp underveis. Bomkjøpene deler seg stort sett i to kategorier: Det hvor jeg åpner pakken og umiddelbart skjønner at vesken er en dud. Hvis vesken er fullstendig annerledes enn fremstilt på bildene, går det an å returnere den. Både eBay og PayPal har et glimrende retursystem for slike tilfeller, og det har jeg benyttet meg av en del ganger når jeg føler jeg har blitt feilinformert. Men i en del tilfeller har ikke selgeren gjort noe galt, jeg bare åpner esken og skjønner at kjøpet var en tabbe. Jeg skulle aldri ha kjøpt den veska, og jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på.

Ett slikt tilfelle var da jeg bestemte meg for å prøve Michael Kors. Jeg har aldri hatt noe sansen for Michael Kors’ veskedesign. Jeg synes han lager utmerket officewear og har blant annet et nålestripet skjørt som jeg bruker ofte på jobben. Men veskene – nope. Allikevel greide jeg å pådra meg en i et sinnssykt øyeblikk. Jeg skylder på press fra omgivelsene. Halvparten av veskene på bussen hver dag er Michael Kors. Østkant – vestkant – det spiller ingen rolle, Michael Kors er overalt, og det samme gjelder på blogger. Det finnes ikke en blogger i Norge med respekt for seg selv som ikke sporter minst én Michael Kors-veske, av ukjente årsaker. Så jeg falt til slutt for fristelsen og kjøpte en «Hamilton». Noe måtte det jo være med dem, tenkte jeg. For å sprite opp litt, valgte jeg en i faux slangeskinn med nagler.

 

F0040357

Naglene hjalp ingenting. Med én gang jeg åpnet esken, ble jeg stående og lure på hva jeg hadde gjort. Fôret var penere enn utsiden, hvis det sier noe. Da vet du at det er noe galt. Jeg prøvde likevel tappert å ta den med på jobb, men måtte bare gi opp. Den så billig ut, den greide å være både vulgær og kjedelig på samme tid, og i tillegg falt naglene ut. Hva gir du meg? Kollegene mine kastet lange blikk etter den, og det var ikke av misunnelse. Jeg la den ut på Finn etter to gangers bruk, greide heldigvis å finne en kjøper raskt, og kunne puste lettet ut da jeg overrakte den til den lykkelige kjøperen som sa hun lenge hadde ønsket seg en Michael Kors. Good for her.

En annen slik opplevelse var da jeg vant en budrunde på en vintage Louis Vuitton Riviera i EPI-lær. Den budrunden greide jeg å rote meg inn i fordi selgeren averterte med lokkepris; jeg tror budgivingen startet på 10 dollar. Jaja, tenkte jeg, dette er jo overhodet ikke min stil, men det er en ekte Louis Vuitton, og denne vesken er i det minste work appropriate.

F0026573På ett eller annet tidspunkt økte budene så mye at det ikke lenger var et røverkjøp, men jeg hadde gått inn i vinnermodus (som jeg har en lei tendens til å gjøre i budrunder). Pris var plutselig ikke lenger noe tema; det eneste som betydde noe, var å slå de andre, koste hva det koste ville. Som sagt, så gjort.

Allerede da vesken var underveis i posten, visste jeg at det var en tabbe. Hva skulle jeg med en slike veske? Jeg som liker store, slouchy hobovesker med masse plass til alt stæsjet mitt. Jeg lot den ligge på postkontoret i en uke før jeg omsider hentet den og pakket den uentusiastisk opp. Den var enda verre enn jeg trodde. «Hvor gammel er den vesken, egentlig? Den må jo være fra femtitallet,» sa min daværende kjæreste. Og det er meget mulig. Hele poenget med EPI-behandlet lær er jo at det aldri blir slitt, så en veske kan sikkert overleve i hundre år. Så ikke med lærfôret. Det var grått og klebrig av elde, og når man tok på det ble man klissete på fingrene, akkurat som om EPI-prepareringen hadde gått i oppløsning og penetrert læret fra utsiden. Eww. Jeg greide heldigvis å selge den videre på Finn for samme pris. Jeg kunne ikke tro mitt hell da jeg fikk en kjøper nesten umiddelbart. Men dét er tingen med Oslo – de få som ikke har vesker fra Michael Kors, har Louis Vuitton. Disse veskene finner alltid kjøpere.

Så har du de veskene som du ikke umiddelbart innså at var et bomkjøp, men du finner liksom aldri noen anledning til å bruke dem, og én dag tar du dem ut av skapet og tenker «herregud, så inni granskaugen stygg denne veska er, hva holdt jeg på med?»

Ett slikt eksempel var min Friis & Co Skull bag, som jeg i en sen nattetime fikk den glimrende innskytelsen at jeg skulle kjøpe – jeg tror det var fra Nelly. Alexander McQueens hodeskallemote hadde herjet i et par år, og jeg antar det var det som trigget meg, selv om Friis sin hodeskalle overhodet ikke lignet McQueens.

A1PoEuMfXFL._UY395_Den var i faux lær. Faux lær er greit, så lenge det er faux med stolthet, slik som med fuskepels. Men denne vesken så bare billig og vulgær ut, som en jukseveske lagd i Kina, som skulle forestille å være ekte. Og den samme skinnende finishen som disse billige jukseveskene. Etter to uker hatet jeg synet av den, men nok en gang kom Finn meg til unnsetning. En dag stod det ei dame på døra og sa: «Jeg søkte på hodeskalle og din veske var den eneste som kom opp. Jeg kunne ikke tro mitt hell.» Ikke jeg heller.

Et annet eksempel er en liten «Calvin Klein»-håndveske med logoen deres i jacquard brown, en veske som jeg rasket med meg litt formålsløst fra Frelsesarméen en dag jeg hadde lite å gjøre. Jeg var på flyttefot, alle veskene mine var pakket ned, og jeg følte for noe nytt. Noe dårlig nytt, dessverre. Den ble aldri brukt, og det var heller ingen som ville ha den på Finn – ikke før jeg la den ut i en «lot» til 50 kr stykket sammen med en haug gamle vesker fra H&M.

Jeg finner ikke akkurat den samme på nett nå, men her er en som ligner:

Og sist men ikke minst har jeg en gang begått den feilen å kjøpe en veske som skulle ligne på Hermès Birkin. Det var nok den største tabben av dem alle. Jeg fikk meg aldri til å bruke den, selv om «designer inspired»-vesker for så vidt er ok. Fake til till you make it, gjelder definitivt ikke for Birkin. Har du ikke råd til ekte vare – kjøp noe helt annet.

Facebooktwitterpinterestmail
« Older posts Newer posts »

© 2019 GateGlam

Theme by Anders NorenUp ↑