GateGlam

Litt glamour, litt byliv, litt strøtanker, litt meg

Page 3 of 12

Summer Tag

Fant dette sommermemet hos søte Synne Livang.

Planer for sommeren:

Jobbe frem til slutten av juli, og nyte fritiden her i Oslo. Det er ikke så vanskelig i grunn, når man man har en fantastisk, sørvendt takterrasse… Gå ut og spise, treffe venninner, koselig besøk i midten av juli.

46_1293575543_xl

Fine takterrassen vår.

I august begynner vi å pakke og planlegge flytting for å komme nærmere drømmejobben. Mannen og jeg blir huseiere, og en helt ny tilværelse starter Leiligheten vår skal leies ut til å begynne med; så får vi se hva som skjer etter hvert. Jeg kommer nok til å savne vår kjære leilighet en god del, men vi får fokusere på det positive: Jobbdrømmen har gått i oppfyllelse, pus blir utekatt, huset er kjempekoselig og vi får masse plass

Favoritt sommerdrink:

Kronenbourg Blanc in my summer heart <3

Jeg drikker sjelden noe sterkere enn vin, men hvis jeg svare en drink, så er det mojito. Søt, men samtidig frisk og eksotisk.

Ellers er mannen min en kløpper til å blande drinker og lager mange gode svakdrinker av likører blandet med fruktjuicer etter eget hode, så de har ikke noe navn.

Favoritt grillmat:

Grønnsaksspyd

 

Bilde via hotlink

Beste sommerminne:

Å, det er så mange.

  • En nydelig sommerdag i midten av juli 2013. Mannen og jeg hadde tatt båten ut til Bunnefjorden og badet og solet oss på dekk til langt på kveld. I titida om kvelden var det fortsatt vindstille ute på fjorden. Jeg var så forelsket, men hadde ikke turt å si det til ham (han var ikke mannen min da). Det endte godt, som dere kanskje har skjønt
  • Dagen vi forlovet oss. Mannen fridde på impuls på en ferietur til Roma, og vi løp forfjamset ut og kjøpte noen tvinnede gullringer hos en gullsmed i et smug. Min var altfor stor… Så dro vi til St.Peters-katedralen og utvekslet ringene under kirkehvelvingen. Oh, sweet memories.
  • Barndommen, de dagene det var så fint vær at mamma sa vi kunne dra på stranden, løpe ned i vannet og opp igjen hele dagen, bygge sandslott, kjenne lukten av varm asfalt på parkeringsplassen når vi dro hjem igjen.
  • Den sommeren jeg bodde i England, da jeg hang rundt med min voksne og litt farlige britiske kjæreste, og var med ham på de V.I.L.L.E.S.T.E. og mest spektakulære festene jeg noen gang har vært borti. For en opplevelse!
  • En reise fra Lisboa gjennom Sør-Spania til Marokko i juni for mange år siden. På bussen traff jeg ei nydelig jente som skulle til Tanger for å besøke faren sin. Moren hennes var britisk modell og faren var marokkaner, og de hadde møttes i Tanger på det glade 70-tallet og festet med Grace Jones og Rolling Stones. Marokko var et happening sted på den tiden. Jeg slengte meg med til Tanger, og er så glad for at vi gjorde det. Medinaens trange smug i kasbah’en som jeg aldri ville greid å finne veien ut av selv, late morgener på hustakene med den nydeligste kaffen jeg har smakt, fantastisk arkitektur og interiørdesign…

Tanger – bilde via hotlink

And the list goes on.

Har aldri angret på noe av det jeg har hivd meg med på, heller motsatt. Man er ung bare en gang. Go for it.

Favoritt reisemål om sommeren:

Favoritt reisemål i det store hele er tropene, særlig Sydøst-Asia. Men dit er det jo mye bedre å reise om vinteren. Så jeg tenker vi sier Italia. Fantastisk land, landskap, byer, mote, mat, drikke, the works. More of this.

Favoritt sommersted:

Er ikke det det samme som over? Eller kanskje jeg skal svare takterrassen? 😛

Hva jeg hører på i sommer:

Fuglekvitter.

Favoritt sommerduft:

Har flere – here goes:

  • La vie est belle / Lancôme – Den nyeste duften i samlingen. En lett og søt duft som passer best i sommermånedene.
  • Daisy / Marc Jacobs – Min signaturduft, og jeg bruker den hele året, men den er nok mer sommerlig enn vinterlig. Søt og frisk, men ikke så pusete som La vie est belle.
  • Green Tea / Elizabeth Arden – Denne har jeg alltid med meg til tropene. Det har blitt en slags tradisjon for meg å alltid dufte av grønn te når jeg er der nede.
  • CK One / Calvin Klein – en klassiker som aldri går av moten. Mer sommerlig enn vinterlig, men kan brukes hele året. Markant krydderduft.

Jeg ser frem til:

Å begynne i ny jobb! Jippi!! Drømmejobben min – can’t wait.

Tre ting jeg elsker ved sommeren:

Lyse kvelder, varmt vær og utepils.

IMG_0487b

Fra Festningen Utebar

Men der tittet sola frem igjen, så jeg får gjøre meg ferdig her og komme meg utendørs igjen – kos dere i det fantastiske været, folkens, og husk solkrem!

Facebooktwitterpinterestmail

Hvem så best ut?

Fredag midt i juli, sola skinner, og det er godt å leve. Har dere noen planer for helgen, da? For meg blir det nok en rolig helg på takterrassen med en Grisham-bok. Ferie for meg er å slaraffe og ha færrest mulig planer

Så i dag tenkte jeg det kunne passe å kjøre i gang med en «Hvem kledde den best?» eller – som det egentlig handler om – «Hvem stylet den best?»

Denne uken er det to usedvanlig strøkne kjendisdamer som skal tevle mot hverandre, nemlig Gigi Hadid og Olivia Palermo. Begge er nydelige, modellslanke, og kan kle seg, så denne gangen handler alt om tilbehør.

Bilde via hotlink

Kjolen er en maxikjole med høye sidesplitter og militærsnitt fra det amerikanske merket «Self Portrait». Gigi har stylet den med kamelfarget kasjmirkåpe, Kurt Geiger Britton pumps og Ray-Bans nydelige aviatorsolbriller i matt gull og orange. Olivia, på sin side, har stylet kjolen med mørke pumps og veske i dyreprint og sort armbånd og klokke.

Hva synes dere?

Personlig synes jeg Gigi ser flottest ut denne gangen, og det er nokså utrolig når man tenker på at det er selveste Olivia Palermo hun går opp imot. Det hender vel sjelden eller aldri at ikke Olivia kommer ut på toppen i slike tevlinger, men denne gangen har hun rett og slett bommet litt. Den firkantede, litt underlige vesken gjør ingenting for antrekket, og ellers kompletterer accessoirene ikke hverandre.

Gigi, derimot, ser ut som en kamelfarget drøm fra topp til tå uten å ha forsøkt seg på kontraster i det hele tatt. Av og til er virkelig det enkleste det beste.

Facebooktwitterpinterestmail

«Fifty Shades of Grey» – anmeldelse

Jaja, noen år etter alle andre i kjent stil, ga jeg meg endelig i kast med «Fifty Shades of Grey». Egentlig var det en tilfeldighet som forårsaket det; det var ikke en bok jeg egentlig hadde tenkt å lese, men på en langhelg i København gikk jeg plutselig tom for bøker. Jeg hadde nettopp gjort ferdig «The Woman Who Stole My Life» av Marian Keyes, som det hadde tatt mye kortere tid å lese enn antatt (note to self: Marian Keyes’ bøker tar alltid mye kortere tid å lese enn antatt), og der satt jeg. På ferie, uten bok. Det går jo bare ikke an. Jeg har alltid med meg ei bok i veska. So, what do do? Vel, siden  jeg befant meg i en europeisk hovedstad, burde jo det problemet være lettløst, ikke sant? Men den gang ei. Vi var i København i pinsehelga, og jeg gikk tom på lørdag ettermiddag en gang. Alle bokhandlene var stengt. På søndag tok vi turen til hovedbanegården og regnet med at de måtte ha en bokkiosk der. Men nei, ingen bokhandel, ingen bokkiosk, og etter mye om og men viste ekspeditøren på 7 Eleven meg en rack med danske Harlequin. Den ene handlet om kjærlighet på en forskningsstasjon på Sydpolen der vår heltinne faller for en kjekk, ung forsker. Nei takk, sa jeg. Hvorfor selger de ikke bøker på jernbanestasjonen, da? Leser ikke danskene bøker?

Deretter trålet vi sentrum på jakt etter en søndagsåpen bokhandel eller en kiosk a la Narvesen, hvor de kanskje har noen få bøker. Men nei, de eneste kioskene de har i København, er 7 Eleven, og bøker er ikke deres forte. Det begynte å regne, og vi gikk hjem. Så, etter mye googling tilbake på hotellet, øynet jeg nytt håp. Det var en bokkafe nord i byen som var åpen på søndag. Jeg sjekket åpningstidene på Google: «Open today», stod det. Flott. Vi la ut på nytt tokt under et opphold i regnet. Etter fem minutter begynte det å regne igjen. Nevnte jeg at vi ikke hadde med oss paraply? Vel, nok om det. Etter at vi hadde stått under tak på universitetsområdet til de verste bygene ga seg, kom vi endelig frem til bokkafeen. Den var åpen! Men «bokdelen» var stengt. Jeg spurte en ekspeditør hvorfor, og hun sa at kafeen var åpen på søndager, men det var ikke mulig å kjøpe bøker der da – men vi måtte for alle del bare finne oss et bord. Eh… So not the point. Hvorfor skriver dere ikke det på nettsiden, da? Eller på google-annonsen? Grmpfh.

Så da ga jeg opp å finne en papirutgave, men fikk en ny lys idé. Jeg kunne laste ned ei bok i pdf på laptopen min, og det er her «Fifty Shades of Grey» omsider kommer inn i bildet. Etter å ha besøkt flere nettsider med nedlasting hvor det hovedsakelig lå Harlequin på forsiden, gjorde jeg kort prosess og tok det beste jeg fant. Som var «Fifty Shades of Grey». Trodde jeg. Nå vet jeg at Harlequin ville vært mye bedre. Mer om det nedenfor.

Etter å ha lest «Fifty Shades» er det ett spørsmål som ikke vil slippe taket: Hvor dårlig kan en bok bli? Finnes det ikke fysiske begrensninger for slikt?

Jeg har lest mye shite i mitt liv, tro meg, deriblant flere Harlequin-bøker. Jeg tenkte at i verste fall var «Fifty Shades» som dem, men sannsynligvis litt bedre. Som en vanlig chicklit-bok,  kanskje. Den hadde jo tross alt solgt i mer enn 100 millioner eksemplarer. Da måtte den i det minste være underholdende, tenkte jeg. Lettlest. Morsom. Så feil  kan man ta. Ikke vet jeg hva de millionene på millionene av kvinner har tenkt på, men denne boka burde aldri ha vært en bestselger. Faktisk burde den aldri ha blitt gitt ut. Hva tenkte forleggerne på? Hva tenkte forfatteren Erika Mitchell på? Og hvorfor døde hun ikke av kjedsomhet underveis? Jeg måtte ha gjenopplivning med hjertestarter etter å ha lest boka, så hvordan må det ikke ha vært for henne, som skulle skrive hele denne skiten og så gå gjennom flere runder med redigering og språksjekk etterpå? Eller forresten, stryk det siste; det er rimelig åpenbart at den godeste Mitchell ikke tok seg bryet med å redigere noe i etterkant. Tanken på å måtte gå gjennom boka en gang til ble nok for mye for henne. Jeg kan for så vidt sympatisere med det.

Så for de få fornuftige menneskene som ikke har lest den – en liten introduksjon: «Fifty Shades of Grey» handler om collegejenta Anastasia Steel (pretentious name, anyone?), som skal intervju den unge, dødskjekke, spennende, styrtrike og litt farlige mangemillionæren og filantropen Christian Grey for skoleavisen. Anastasia er ei uerfaren, ubegavet og på alle måter totalt uinteressant ungjente med et usedvanlig dårlig ordforråd (hun er bokas jeg-person). I tillegg er hun helt abnormt klossete. Så klossete at jeg mistenker at det ikke er kløning i det hele tatt, men en eller annen form for epilepsi, for hun faller stadig om på gata helt uten å ha støtt borti noe. Eller det kan hende hun er så kalvbeint at hun greier å snuble i sine egne bein, hva vet jeg? Uansett, hele sjalabaisen begynner med at hun går på trynet over dørstokken når hun skal inn på kontoret til Christian for å intervjue ham. Dette vekker av en eller annen uforklarlig årsak Christian Greys interesse og begjær. (Hvis en fyr hadde begynt å begjære meg fordi jeg gikk på trynet foran ham, hadde jeg nok løpt for livet. Perv!). Anastasia løper naturligvis ikke for livet (da ville hun nok gjort ende på seg selv med all snublingen i høy hastighet) – hun fatter i stedet interesse for ham. I løpet av samtalen stotrer og stammer hun, tabber seg ut, rødmer, roter rundt, virker totalt uforberedt, stirrer ned på de kalvbeinte føttene sine og fremstår mer som en seksåring enn en person i begynnelsen av 20-årene. Og alt dette gjør at Grey blir stadig mer interessert! Som sagt, løp for livet.

Under samtalen kommer Christian med dårlig skjulte grisehentydninger som ville sklidd rett inn i et middels rorbuprogram, men Anastasia, stakkar, hun er jo jomfru (og ukysset også, om jeg ikke husker helt feil) og skjønner ingenting. Ikke bare har hun aldri begjært en mann, aldri onanert, aldri kysset og aldri hatt kjæreste, men hun har tydeligvis også levd hele livet forskånet fra filmer, tv-serier, bøker og blader hvor sex er et tema – for hun skjønner overhodet ikke hva han prater om. Christian, på sin side, er ikke bare seksuelt erfaren og glad i på-kanten-humor, han har en ting for BDSM. As in, driver ikke med annet. Han skriver sexkontrakter med partnerne sine, vil bestemme hva de skal spise og kle seg i, nekter å dele soverom med dem og liker å henge dem fra taket og piske dem.

Vel, det går som det alltid går i en slik situasjon: De to skjønner at de er fullstendig ukompatible og går hver til sitt for så å aldri møtes igjen. Øh… not. De to innleder selvfølgelig et forhold, som leder til side opp og side ned med de kjedeligste og mest klossete sexbeskrivelsene du kan tenke deg. Nei, det var feil. Det er mye kjedeligere enn du noen gang kunne forestilt deg. Hvordan er det mulig å gjøre sex så kjedelig? Siden dette føres i Anastasias penn, beskrives alt med barnslige eufemismer som «down there» og «his considerable length». For ikke å snakke om «oh my», som er Anastasias standardrespons på absolutt alt som skjer med henne i dette livet, inkludert den første orgasmen. Flere lesere har talt hvor mange ganger Anastasia sier «oh my» i løpet av boka. Svaret er 72 ganger. «Jeez»? 81 ganger. Fortsatt relativt beskjedent sammenlignet med kraftuttrykket «crap», som hun tar i bruk hele 92 ganger. For å sitere leseranmeldelsen jeg nettopp lenket til: «which, depending on the severity of the circumstances, can be intensified to «holy crap,» «double crap,» or the ultimate «triple crap». And this is only part one of a trilogy… If I wrote like that, I’d use a pseudonym too.» Preach, sistah.

Så hvis du er into BDSM eller bare liker å plage deg selv (de to henger muligens sammen?), fikk du kanskje lyst til å lese boka nå? Eller kanskje du er litteraturstudent og grunner på det tidløse spørsmålet: Hvor dårlig kan en bok bli?

I så fall kan du klikke på bildet under. Til salgs for en røverpris av kr 144:

Facebooktwitterpinterestmail

Luksus vs. lavpris – Rysjebluse

Vårens aller største moteplagg er muligens Miu Mius rysjebluse. Blusen var en kjempehit på catwalken under SS16-visningene og ble omtalt som the blouse that owned London fashion week.

Blusen er er inspirert av amerikansk prærieliv og er sydd i Italia av en litt stiv bomullspoplin som gir struktur til de overdimensjonerte rysjene. Som en finish har den skinnende perlemorsknapper fra Indonesia.

Miu Miu Ruffle Blouse at net-a-porter. Klikk på bildet for å komme til produktet – som det for tiden er venteliste på (!)

Den ser fantastisk ut med et knelangt, a-formet skjørt, da den gir en klassisk timeglassfigur.

 

Veiledende pris hos net-a-porter er den nette sum av $830. Men for den som  ikke har lyst eller anledning til å bla opp 7000 kr for en bluse i sommer, finnes det heldigvis lignende kjedebutikk-varianter. Alle bildene nedenfor er klikkbare og tar deg rett til produktene:

SheIn – $14,99

H&M – $49,99

H&M – kr 349

Light in the Box – kr 123

Happy shopping

 

Facebooktwitterpinterestmail

Blogg: Jobbantrekk

Har du det som meg at du ofte savner inspirasjon i klesveien, nærmere bestemt ideer til jobbantrekk?

Man kan si mye bra om norske motebloggere, men når det gjelder workwear, bærer de fleste av dem preg av at de kommer fra motebransjen eller har aldri vært ansatt på en vanlig arbeidsplass i hele sitt liv. Deres idé av «business appropriate» er jeans og blazer eller miniskjørt med svart stillongs, og ingen av delene passer inn på konservative arbeidsplasser, særlig i det private næringsliv.

Av og til misunner jeg menn, som bare kan ta på seg en dress. For oss kvinner, derimot, truer den ene fallgruven etter den andre. Vi ønsker ikke å kle oss uformelig og se ut som en mann, men samtidig må vi passe oss for å bli for sexy eller jentete. I tillegg skal antrekket helst være propert og se eksklusivt ut, men uten å ta for mye oppmerksomhet.

For å sitere Coco Chanel:

«Dress shabbily and they remember the dress, dress impeccably and they remember the woman.»

Så hvordan kler man seg impeccably, da?

Engelskmenn og amerikanere har mye større tradisjon for forretningsantrekk enn oss, og jeg kaster derfor ofte blikket over dammen når jeg skal finne inspirasjon.

I dag tenkte jeg å tipse dere om Elissa, en amerikansk advokat som også er moteblogger. Hun skriver om sine forretningsantrekk på bloggen professionallypetite.com:

Professionally petite – klikk på bildet (hotlink) for å komme til bloggen.

Jeg elsker hvordan hun blogger både om klær og accessoirer og hva som passer ved forskjellige anledninger. Iblant viser hun oss uformelt office wear (nb: ikke uformelt etter norsk standard!) og av og til mer konservative court outfits. Hun kommenterer også litt rundt de vurderingene hun gjør om hva som passer, hvilke innkjøp hun er fornøyd med og hvilke hun sender i retur (nok en ting amerikanerne er flinkere til enn oss…). Hver antrekkspost inneholder lenker til klær og accessoirer, og mange av klærne hun bruker er high street eller i mellomprissegmentet, siden hun er ganske ung og opptatt av å bygge en rimelig garderobe med god kvalitet. Siden hun bor i USA, er det ikke sikkert alle leverandørene sender til Norge – men man kan jo la seg inspirere uansett.

Check it out – jeg koser meg i alle fall med Elissas blogg

Facebooktwitterpinterestmail

Livet, dere!

Bah, sol igjen i dag 🙂 Skal ikke mer til for å få denne jenta i godt humør, ass.

Å komme hjem fra jobb og kunne sette seg på takterrassen med noe kaldt å drikke og noe godt å lese i – det er livet. Hele vinteren igjennom er det akkurat som jeg går i dvale, men når sommeren kommer – bam, da våkner jeg til live igjen 🙂

For tiden flommer jeg over av blogginspirasjon, og det er så deilig. Jeg har hodet fullt av innlegg som bare venter på å bli skrevet, og det gjelder bare å strukturere dem litt. Jeg er en sucker for organisering og liker å plassere innlegg i kategorier, som luksus vs. lavpris, hvem kledde den best, inspirasjon, ting å finne på i Oslo osv.

Jeg ble så inspirert av å skrive oppsummeringsinnlegget om juni 2016 – det var en super anledning til å reflektere over alt det flotte som hendte den måneden og gjenoppleve gleden på nytt, og det virker faktisk. Humøret mitt steg flere hakk underveis mens jeg skrev innlegget, så dagens tips er å skrive ned fine ting som har hendt en stund etterpå. Det gjenskaper gleden i øyeblikket, så man får en unik mulighet til å glede seg to ganger over samme ting.

Med fare for å høres ut som en fanatisk «The Secret»-misjonær, så har jeg virkelig tenkt mye på forskjellen mellom positiv og negativ fokus nå i sommer. Det har faktisk nesten alt å si. Positiv tenkning kan riktignok ikke kurere kreft, men det gjør at livet ditt føles mye rikere underveis, og du kan se tilbake på gode minner i stedet for dårlige, noe som gjør at du føler deg bedre og blir mer optimistisk med tanke på fremtiden. Og sist, men ikke minst, positivitet genererer enda mer positivitet. Hvis du har en positiv innstilling, er sjansen stor for at folk vil like deg og like å være rundt deg, og det igjen gir flere venner og karrieremuligheter, noe som gir både rikere fritid og mer spennende arbeid. Vinn-vinn, folkens.

 

never_say_no_to_happiness_by_he2pockysticks-d22q608

Tegning av he2pockysticks/DeviantArt via CC-lisens.

Facebooktwitterpinterestmail

Det nye Oslo del II

Del I finner dere her.

I Bjørvika står severdighetene i kø. Barcoderekka var omdiskutert da den ble bygd, men jeg synes den er fantastisk flott.

IMG_2339

Hvert bygg har sin personlighet. Jeg er spesielt glad i det hvite huset nesten i midten med en fasade som ligner litt på en sommerfuglsverm

Her er det på nært hold:

IMG_2348b

Tenk å ha kontor her, med den utsikten

Ett av inngangspartiene i Bjørvika:

IMG_2344b

Området under Vaterlands bro har også fått seg en sårt tiltrengt overhaling med opparbeiding og beplantning:

IMG_2345b

Begynnelsen på den imponerende gangbroa over fra Bjørvika til Grønland:

IMG_2346b

Den er utrolig fin, altså

På vei over gangbroa passerer man en høyblokkrekke som ligger rett bak Barcoderekka, en slags Barcode II. Her ligger blant annet Skatt Øst.

IMG_2351b

Bjørvika har dratt etter seg en sårt tiltrengt byfornyelse i Grønlands-området også.

På vei til Grønlandsleiret på den andre siden av gangbroa passerer vi Dramatikkens hus med ett av mine favorittutsteder, nemlig «Oslo mekaniske verksted» eller «Verkstedet»:

IMG_2352b

Her er det mulig å ta seg en kald øl i bakgården med utsikt til torvet ved Mandalls gate, hvor de blant annet har arrangert dayrave på Musikkens dag. Eller spille brettspill i stua ved den store grua mens sommerkvelden senker seg utenfor.

Vel fremme i Grønlandsleiret er det ikke så mange nye bygninger å se lenger, men nødvendig vedlikehold må utføres på de århundregamle bygningene også, og jeg velger å avslutte bildeserien med et litt random bilde av et nylagt kobbertak. Kobbertak er så fine når de er helt nylagte, før de begynner å mørkne.

IMG_2353b

Flotte Oslo er full av skjulte skatter hvorenn man går og står. Det er synd at turistnæringen ikke er flinkere til å markedsføre alle de ukjente perlene, slik som Damstredet, Akerselva og Blå, ruinene i Gamlebyen og Vigelands mausoleum, for å nevne noe. Oslo er så mye mer enn Frognerparken og Aker Brygge.

Facebooktwitterpinterestmail

Måneden som gikk – juni 2016

Juni 2016 må ha vært en av de beste månedene i mitt liv. En kjempestor drøm gikk i oppfyllelse, og jeg har vært så fylt av glede og takknemlighet at jeg ikke har visst hvilken fot jeg skulle stå på (tidvis hoppe rundt på). Jeg har lekt i tankene om et eget innlegg om takknemlighet, men det ble så vanskelig å skrive at jeg la det på is på ubestemt tid. Vi får se, kanskje i løpet av sommeren?

Men nå er juli her, det regner, og det er tid for å se tilbake på måneden som gikk.

Image via hotlink

Månedens opptur:

Den har vi vel allerede touchet innom? 🙂 I mange år nå har jeg jobbet med ett bestemt karrieremål for øyet. I januar så det ut til at drømmen omsider skulle gå i oppfyllelse – endelig fikk jeg tilbud om drømmejobben. Men tilfeldighetene ville ha det til at jeg fikk tilbud om en annen jobb samme dag: Et prestisjeprosjekt som virket for godt til å snu ryggen til. Alle – prosjektleder, venner og familie – fortalte meg at jeg måtte gripe denne muligheten for den var så unik, og jeg lot meg overtale. Så jeg sendte et pent avslag  til drømmejobben og sa at jeg måtte gripe den andre muligheten, selv om magefølelsen protesterte. Allerede neste dag ble jeg fylt av anger og bange anelser, men da var det for sent. Du kan ikke ringe og ombestemme deg dagen etter hvis du har lyst til å virke som en seriøs aktør på arbeidsmarkedet.

Så jeg forsøkte å gjøre det beste ut av prestisjeprosjektet, som viste seg å være noe helt annet enn jeg var blitt forespeilt, men hvem gir opp etter to uker, liksom? Så jeg bet tennene sammen og fortsatte. I april sjekket jeg nettsiden til drømmejobben og så at de hadde ansatt noen nye. Jeg tenkte at nå var alt håp ute, men en venninne sa: Du jo ringe den andre jobben og høre om de vil ta deg inn likevel; de var jo så interessert i deg i utgangspunktet. Så endelig, i slutten av mai, etter en spesielt kjip dag på jobben, motet jeg meg opp til å sende dem en epost. Og under over alle under, svaret deres ga meg håp. De skulle diskutere det. I én uke gikk jeg rundt med nervene i helspenn, men så, den 2. juni, fikk jeg positiv tilbakemelding: Drømmejobben ville gi meg en ny sjanse. Jeg ble så glad og takknemlig at jeg hoppet rundt (og ps: det er ikke noe jeg driver med så altfor ofte).

Allerede én uke senere kjøpte mannen og jeg oss hus med stor hage i et hyggelig nabolag nær drømmejobben. Nå skal pus bli utekatt, jeg får eget walk-in-closet og kontor, og mannen skal endelig få boltreplass til alle hobbyene sine 🙂

Fint vær var det også hele måneden. Mannen og jeg satt ute på takterrassen og balkongen og feiret med champagne den ene gode nyheten etter den andre.

Og dere: Jeg kan ikke få understreket nok hvor utrolig viktig det er å være takknemlig og bite seg merke i gode hendelser i #dettalivet. Altfor ofte står vi og ergrer oss over at bussen «alltid» går akkurat når vi kommer, og at det «alltid» blir regn når vi har planlagt båttur – typisk, liksom. Men det er ikke typisk i det hele tatt, det er bare det at vi mennesker er flinkere til å lagre negative hendelser og tilbakemeldinger enn positive. Og dermed husker vi livet som en lang strøm av negativitet og motgang i stedet for det som egentlig har vært: Mye mer medgang enn motgang. Og siden vi har bare én sjanse til å få noe ut av dette livet, stemmer jeg for at vi tar vare på hvert minutt av glede og glemmer motgangen snöggast råd. Såh – det ble nesten hele innlegget om takknemlighet likevel 🙂

Månedens nedtur:

Heh – det må være at jeg i en bråstopp på trikken slo opp igjen kneskaden. Nå humper jeg rundt med vann i kneet igjen – men jeg lar ikke det stoppe meg fra å glede meg over all medgangen nå.

Månedens craving:

Nachos. Kan dessverre ikke spise særlig mange karbohydrater uten å legge på meg, men fyttirakkern så godt det er.

Månedens wantie:

Kan ikke huske noe i farten. Klær har ikke akkurat stått høyest på agendaen i det siste. Fikk en sodastreamer av mannen min tidligere i juni, og det hadde jeg ønsket meg lenge, så den kvalifiserer kanskje?

Månedens reise:

Ingen reiser i juni, bare lutter glede her i Oslo. Men vi reiste i to langhelger i mai, og det holder for en stund. Det har vært deilig å bare kule’n hjemme noen uker.

Månedens wanderlust:

Herregårdsferie, kanskje? Lar meg inspirere av glamourbibliotekarens feriereiser og hagebilder, og hustittingen inspirerte meg til å drømme om store herregårder og villaer med rosetter, stukkatur og saler med doble fløydører. Vi havnet ikke helt der da, foråsidetsånn.

Åkerholms herrgård – image via hotlink

Månedens kjøp:

He he, det må bli huset vårt <3 Et pent, gammeldags, hvitmalt hus med stor terrasse, fantastisk utsikt, koselig 60-tallsinnredning og loft og kjeller som kan bygges ut.

Månedens serie:

KUWTK, kanskje? Har ikke sett noen serier jeg syntes var sååå bra denne måneden. Men KUWTK er alltid god underholdning, en super blanding av reality og luksusliv som man kan drømme seg bort i.

Image via hotlink

Min favoritt-Kardashian er forresten Khloé. Luuurv her.

Månedens bok:

Jeg brukte mesteparten av måneden på å lide meg gjennom «Fifty piles of shit» av E. L. James, og den boka var så dårlig at den nesten fortjener sitt eget innlegg. Hvordan er det mulig å skrive noe så fullstendig søplete og få det utgitt? Stakkars, stakkars meg som har den hangup-en at jeg ikke kan legge fra meg ei bok halvlest.

Månedens film:

Tja? Mannen og jeg så i hvert fall «The Firm» om igjen. En gammel klassiker som tåler et gjensyn, spesielt for en stooor Grisham-fan som meg.

Månedens tips:

Se «månedens opptur» over. Altså: Gled deg over medgangen i livet. Vær takknemlig. Livet er for kort til å la de negative minnene ta opp størstedelen av plassen.

Månedens drikke:

Kronenbourg Blanc. Elsker at det er så mange av utestedene og butikkene i Oslo som tar inn dette lette, fruktsmakende hveteølet om sommeren. Bill.mrk.: «Hilsen ølhund».

Månedens antrekk:

Shorts og singlet. Sommartider, hej, hej!

Noe å se frem til i juli:

Sommerferie mot slutten av måneden. Forhåpentligvis mange lange kvelder på takterrassen med ei bok og en øl. Besøk av en barndomsvenninne i midten av måneden. Kanskje besøk til en studievenninne i løpet av måneden. Gå ut og spise. Sitte på Festningen Utebar og nyte solen og utsikten.

IMG_0497b

Bah, livet dere <3

Facebooktwitterpinterestmail

Hjemme hos oss: Før og etter

I det siste har jeg blitt inspirert av «før og etter»-serien til nydelige Ingrid Holm. «Før og etter»-bilder av interiør er noe av det morsomste jeg vet, og jeg angrer som en hund på at vi ikke tok flere av leiligheten vår da vi flyttet inn.

Vi flyttet inn i et stort oppussingsobjekt for halvannet år siden, og har siden den gang gjort noen overflateendringer, men det har for det meste gått i det visuelle, slik som noen strøk maling osv. Men det er virkelig utrolig hvor stor forskjell det gjør. Så i dag tenkte jeg å lage min egen «før og etter»-serie, til glede for lesere som er like interiør-obsessed som meg:

Hovedstuen

Før:

68_345317603b

68_1787532643b

Hovedstuen var kjempestor – hele 27 kvm – og vi så masse potensiale. Men herregud, så sliten den var. Møkkete, lyseblå strietapet på veggene av den fargen som var populær ca. 1980, og de originale gulvlistene var fjernet til fordel for eikelister som ga assosiasjoner til 70-tallet. Under vinduene hang gamle panelovner av den typen som lager svarte svimerker i malingen (og det var det plenty av). Det hjalp selvfølgelig heller ikke på førsteinntrykket at det hang gardiner som var så møkkete at de kunne stå av seg selv… Men himlingen hadde fin stukkatur og rosett, og det var doble fløydører mellom hovedstuen og spisestuen.

Etter:

46_157913376_xl

46_317436216_xl

Vi sparklet sprekkene i himlingen, og malte over flere strøk med hvit takmatt både i himlingen og på stukkaturen. Vi er veldig glad i hvite vegger, men kunne ikke male veggene helt hvite, fordi malingen på dørene hadde gulnet og ville se helt gul ut mot snøhvite vegger. Så vi valgte en varm kremhvit tone til veggene, og den nøytraliserer gultonene i dører og karmer. Vi malte også over eikelistene i denne fargen, men på sikt ønsker vi å fjerne dem og sette opp høye gulvlister av den typen som hører originalt til i en slik leilighet. Panelovnene ble tatt vekk til fordel for vegghengte radiatorer, som kan ha møbler stående inntil seg og ikke svir luften.

Så var det bare å sette inn møblene våre, som passet som smurt i denne leiligheten. Stuen er så stor at den gigantiske hjørnesofaen faktisk ser liten ut…

Spisestuen

Før:

68_226003934b

Spisestuen hadde også fin stukkatur og rosett, og her var heldigvis de originale gulvlistene og vinduslistene intakte. Her gjorde vi kun noen småtterier, som å fjerne det store, hvite skapet og bytte ut lysbryteren, som var av den eldgamle sorten. Tenk 2. verdenskrig. (På sikt bør vi nok også bytte ut ledningsnettet i dette rommet…) Her var det dessuten lagt nyere, tostavs eikeparkett. Det var i grunnen stort sett bare å flytte rett inn.

Etter:

46_1278377491_xl

Siden det kun er to stuer på rad i denne leiligheten, slo vi sammen spisestue og bibliotek. Vi er svært glade i bøker, og Billy bokskap ble montert langs alle veggene. Det gamle spisestuemøblementet med skjenk og dekketøyskap troner midt i rommet. Både mannen min og jeg er veldig glade i antikviteter og tilsvarende mindre glade i moderne, nordisk minimalisme. Sistnevnte gjør seg i moderne hightech-leiligheter, but it’s just not for us.

Soverommet

Før:

68_725836700b

På soverommet lå det et dødslekkert (not!) teppegulv med en rekke interessante flekker på. Det var også en orange, veggmontert lysarmatur montert over sengeplassen, som bråkte som et middels stort 17.mai-korps når det stod på.

Etter:

46_600287594_xl

Mannen min erklærte med patos at han ville ikke sove én eneste natt i dette rommet før teppegulvet var ute, så han gikk modig i gang med å rive det av allerede på overtagelsesdagen. Så der satt han og rev av og la nytt gulv mens vaskedamene svinset rundt ham og vasket skap og vinduer. Det var nemlig ikke vasket da vi tok over. Lang historie… Lysarmaturen over sengen ble også tatt ned, og jeg strevde med å blande malingsfarger som skulle ligne mest mulig på fargen på veggene, så vi skulle slippe å male alt på nytt. Det gikk forbausende bra, pjuh!

Ellers var det fantastisk godt med skapplass der, og det er noe vi begge setter pris på. Mannen min har vært raus og latt meg få litt mer enn ham, så jeg har et ekstra skap til alle veskene mine. Ikke at ikke det allerede renner over, men hva kan jeg gjøre med det, liksom? På sikt tenker vi å male bøkeskapdørene i en lysere farge. Det går dessverre ikke an å bytte ut skapdørene, for bredden matcher ikke med dagens skapmål.

Vi monterte også en vegghengt radiator under vinduet.

Kjøkkenet

Før:

Altså, dette er det rommet hvor jeg mest tenker med beklagelse på at jeg skulle ønske jeg hadde tatt før-bilder selv. Kjøkkenet var så grufullt at selgers megler tydeligvis ikke anså det som tilrådelig å ta bilder til annonsen, så vi har bare ett bilde som viser trappen opp til femte etasje og kjøleskaphjørnet.

68_813550000b

Kjøkkenet var sist pusset opp i 1980, og kjøkkenbenk, komfyr og oppvaskmaskin var i en redselsfull mørkegrønn farge som var in på 70-tallet, og var rett og slett ubeskrivelig stygt.

Etter:

46_1028572279_xl

Vi byttet ut hvitevarer og benkeplate, men kommer til å bytte hele innredningen etter hvert. Kjøleskapshjørnet og bardisken ble fjernet, teppegulvet i trappen ble revet ut, og hele trappen hvitmalt. Da vi flyttet inn, trodde vi trappen var hinsides redning og bare måtte byttes ut, men den ble helt utrolig fin med hvitmaling, og nå er den noe vi absolutt ikke kan tenke oss å kvitte oss med. Den står der som en stor, geometrisk struktur midt i leiligheten, og lyset skinner rett inn mellom de åpne trinnene fra kjøkkenet og inn i hovedstuen og skaper en fantastisk, gjennomgående rom- og lysfølelse. Love it <3

Balkongen

Før:

68_438986201b

Ut fra kjøkkenet går det en dør ut til en ca. 9 kvm stor sørvendt balkong. Foran den står et stort tre som hindrer innsyn fra naboene, og gjør at man sitter i skygge utpå ettermiddagen. Til gjengjeld føler man til dels at man sitter i sin egen, lille tropehage. Da vi tok over, var den imidlertid møkkete beyond belief, og det stod matsøppel og gamle klær utover.

Etter:

46_849793975_xl

Det eneste vi gjorde her, var å skrubbe tregulvet og sette ut møbler. Verdens luneste lille oase, synes vi. Om morgenen tar vi gjerne med oss frokosten ut og spiser i solen, og om ettermiddagen er det godt å sløve i skyggen.

Entréen

Før:

68_791098346b

På to av veggene var det gammeldags, hårete strietapet, og 80-talls speilfliser på en tredje vegg. I himlingen hang det noen redselsfulle lysarmaturer som ga assosiasjoner til sykehus og hadde noen merkelige lysrøraktige pærer som var umulig å få tak i. Pærene var døde forlengst, selvfølgelig.

Etter:

DSC00051b

Vi malte over strietapeten i samme farge som de øvrige veggene, fjernet speilflisene og lysarmaturene, og satte opp sko- og klesskap samt nytt speil, alt i hvitt. Heldigvis har de et sånt kjekt lite instrument hos malerforretningene nå til dags, som kan gjenfinne fargen hvis du tar med deg en malingsprøve. Veggfargen heter teblomst. Thank god for new technical innovations.

I himlingen hengte vi en Marie Therese prismelysekrone.

DSC00058b

Badet

Før:

68_407574467b

Altså – no words needed.

Etter:

46_556548748_xl

Det eneste vi har gjort med badet – foreløpig, vel å merke – er å male himling og vegger, legge opp opplegg til vaskemaskin og sette inn ny dusjarmatur. Det gjør imidlertid en hel verden av forskjell, synes vi. Veggene ble malt med oljemaling, og vi brukte fargen «caffe latte» fra Lady. På sikt skal vi selvfølgelig også bytte ut resten av innredningen og dessuten bygge et større bad oppe i femte, men nå er det i hvert fall slik at vi ikke skjemmes over å invitere folk hjem. Helt utrolig hva et strøk maling kan gjøre, eller hva?

Loftstuen

Før:

68_1119472891b

 

Jau…

Det styggeste teppegulvet i manns minne. Ikke bare var det stygt i seg selv og nedslitt til grid’en enkelte steder, men i tillegg hadde det bodd et partykollektiv der, så det var fullt av rødvinsflekker og annen ubestemmelig dritt. Mørkebrune støttebjelker skar mot furutrappen i trehvitt og karmen på terrassedøren, det var hårete strietapet på veggene og møkk overalt. Dette rommet var k.r.i.s.e. Men for et potensiale…

Etter:

46_657434725_xl

 

Veggene ble malt over med hvit vannmaling, og bjelker, lister og dører ble malt med hvit oljemaling. På gulvet ble det lagt hvitlasert eikeparkett. Det er lys overalt i dette rommet, og vi elsker å være her. Vi trekker ofte inn hit etter en dag i solen på takterrassen og blir sittende og kose oss med noe godt i glasset og tente stearinlys. Om vinteren gir den litt følelse av vinterhage, og om sommeren føler vi at vi ikke har gått helt inn ennå, så lenge vi sitter der og ser på at mørket senker seg over fjorden.

Takterrassen

Ut fra loftstuen åpner det seg glassdører ut mot en stor, sørvendt takterrasse.

Før:

68_80616484b

Da vi kjøpte leiligheten, stod det imidlertid et kjempestort tre foran terrassen, så den lå i skyggen hele dagen. I tillegg sperret treet for all utsikt. Men treet stod på naboeiendommen, så det var lettere sagt enn gjort å bli kvitt det. Hvem gidder å starte en fight med naboene om et tre, liksom? (Vel, ganske mange faktisk, for dette er en av de vanligste årsakene til rettssaker i Norge.) I stedet brukte mannen min og jeg å klekke ut skumle drapsplaner for dette treet, som å skyte giftpiler i nattens mulm og mørke og desslike. Neida.. joda.. ehe.

Så, en vakker augustdag i fjor sommer, kom det noen og kappet det, helt uten at vi hadde gjort noe. I kid you not.

Etter:

46_441542905_xl

Plutselig hadde vi sol hele dagen. Og fjordutsikt!

46_53393475_xl

Av og til har man bare veldig, veldig mye flaks 🙂

Loftsarealet

Fortsatt gjenstår grunnen til at vi falt for denne leiligheten, nemlig det uutbygde loftsarealet som hører til leiligheten. Her har vi ikke gjort noe ennå, annet enn å rydde og sette opp en vegg mot naboen, så jeg nøyer meg med å sette inn ett sett med bilder.

46_77127356_xl

Her har vi planer om å bygge ut et stort bad etter hvert, med egen jacuzziavdeling, som har glassdør ut mot takterrassen. Det er også mulig vi lager master bedroom her oppe og bygger soverommet nede om til bibliotek, slik at vi får tre stuer på rad. Me lyt sjå. Masse potensiale er det i hvert fall, og vi blir aldri lei av denne leiligheten. Vi er så glade for at vi fant den midt på Sankthanshaugen, bydelen vi liker aller best i Oslo.

Håper dere likte fotomontasjen ♥ ♥ ♥

Facebooktwitterpinterestmail

New in…

Sånn, nå har jeg blåst veskebudsjettet mitt for 2016. Og kanskje for 2017 også. Men men, a girl’s gotta do what a girl’s gotta do.

This little beauty just moved in.

This little beauty just moved in.

En Hermès Birkin 40 cm i fargen Blue Jean med hvit kontrastsøm har stått på ønskelisten i evigheter. Aller helst ville jeg hatt palladium hardware, men når man kjøper vintage, må man gjøre noen kompromisser, så det ble gold. Jeg er bare sjeleglad jeg fant en i så god stand i 40 cm bredde, da jeg er helt avhengig av å kjøpe i den største størrelsen, så mye stæsj som jeg drasser rundt på til enhver tid.

Dette er den desidert største veskeinvesteringen jeg har gjort noen gang, så den blir nok ikke noe jeg slenger rundt meg, akkurat. Og jeg kommer nok ikke til å tørre å ta den med på utenlandsreise, heller. Jeg har fullstendig hangup på at jeg skal bli stoppet i tollen på retur til Norge og bli beskyldt for å forsøke å smugle vesken inn, selv om jeg har hatt den med på utreise også. Er det flere som har det sånn? Kanskje en bisarr tanke, men man leser jo om jenter som kjøper designervesker i utlandet og blir fratatt dem når de går på grønt. Noen sier at man alltid bør oppbevare kvitteringen i lommen på dyre vesker,  men hvordan blir det med et vintagekjøp – noen som vet?

Nå har jeg fire Birkins i samlingen min og er veldig stolt av at jeg har fått inn litt farger i samlingen også – og ikke bare safet med brunt og sort.

IMG_0009b

Fra venstre: Hermès Birkin 35 cm Gold Courchevel GHW, Hermès Birkin 40 cm Natural Vauche GHW, Hermès Birkin 40 cm Blue Jean Taurillion Clemence GHW & Hermés Birkin 40 cm Rouge Vif Ardennes GHW.

My Birkin collection

My Birkin collection

Alle veskene er vintage, og det er stoor forskjell på hvor myke de forskjellige lærtypene er. Courchevel er f.eks. veldig stivt og solid, og Hermès Birkin 35 cm i Gold Courchevel er vel omtrent så nær man kan komme den klassike Birkin-vesken. Denne finnes det mye av på secondhandmarkedet, og den holder seg flott år etter år etter år. Man kan se på denne at den fortsatt er helt rett og stiv i kantene, mens vesken i Vauche ved siden av har sunket sammen. Natural Vauche er ubehandlet og ufarget lær som blir brunere med tiden. Jeg synes det er veldig fint, men det er mer sårbart for tidens tann. Antagelig skulle Vauche-vesken vært en tur på overhaling, men det tilbys selvfølgelig ikke i Norge. Taurillon Clemence og Ardennes er også mykere lærtyper, men disse to veskene har holdt seg utrolig bra i læret; de har ikke en synlig skrape eller slitasje noe sted.

Ok, nok Birkin-nerding for en dag. Dagen i dag tilbringes innendørs i regnet med pus, mann og Homeland-seriemaraton. Miip miip, sesong 5 er helt utrolig spennende, altså. Og så skremmende realistisk med tanke på alt som skjedde i Europa i fjor høst. Grøss.

En riktig fin helg ønskes alle ♥ ♥ ♥

Facebooktwitterpinterestmail
« Older posts Newer posts »

© 2018 GateGlam

Theme by Anders NorenUp ↑