Den siste boka jeg leste var «Revenge Wears Prada» av Lauren Weisberger. Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg leste den forrige også, altså DEN forrige du vet, nemlig «The Devil Wears Prada» – Laurens «instant ticket to fame», senere filmatisert med Anne Hathaway og den formidable Meryl Streep i hovedrollene. (Og jammen viser det seg ikke at det finnes et metalcore band oppkalt etter boka også – who knew?)

Så ble det stille fra Lauren Weisberger i noen år, men da jeg sjekket bioen hennes nå, viste det seg at hun har utgitt et aldri så lite knippe romaner i de ti årene som har gått, men ingen av dem ble noen stor suksess. Cue oppfølgeren til The Devil Wears Prada, altså.

Jeg må innrømme at jeg var sånn måtelig begeistret for den første boka. Det var noe litt bedrevitende og irriterende over Andrea Sachs som jeg aldri helt greide å sette fingeren på, men som heldigvis ble luket ut i filmen, som er en av forholdsvis få filmer som er mye bedre enn boka den bygger på. Blant annet hadde de tatt bort det lettere trailertrash-aktige «Fuck you!» – klimakset fra boka. (Med det samme jeg driver og disser Lauren Weisberger, passer det seg vel å lenke til Kate Betts kjente totalslakt i NY Times.)

Forhistorien er vel kjent for de fleste? Lauren Weisberger var ei jente fra en småby utenfor New York som var så heldig å lande drømmejobben for alle moteinteresserte jenter, nemlig jobben som personlig assistent for den legendariske Anna Wintour i amerikanske Vogue. Problemet var bare at Lauren ikke var moteinteressert, hun foraktet slike overfladiske sysler og ville mye heller være skribent i The New Yorker. Denne fullstendige bristen mellom Laurens egne aspirasjoner og den jobben tusenvis av andre jenter ville drept for, førte til mye sorg og bedrøvelse for Lauren det året hun jobbet i Vogue, men endte til slutt med rikdom og berømmelse, idet hun bestemte seg for å henge ut sin tidligere arbeidsgiver i en dårlig tilslørt roman-a-clef.

Javel, nok om forhistorien. Den observante leser spør seg sikkert hvorfor i all verden jeg gidder å lese oppfølgeren til en bok jeg likte så dårlig i utgangspunktet, og svaret er selvfølgelig at som den glamourelskeren jeg er, hopper jeg på enhver anledning til å lese om motebransjen i New York og livet på Manhattans upper east side, og den første Prada-boka var full av intern sladder og ferske referanser både til designere og kjendiser. Slikt kan vi like som lett sommerlektyre for late dager på stranda, am I right?

Den andre djevleboka er det dessverre dårligere stelt med på dette punktet. Siden Lauren Weisberger forlot sin forhatte arbeidsgiver Anna Wintour for omlag ti år siden, har hun ført et stille og tilbaketrukket liv med mann og to småbarn i Connecticut, og småbarnslivet låner seg  åpenbart ikke lett til saftig sladder og sylskarp trendfølelse. Referansene føles utdaterte, som noe en husmor i Connecticut kan ha googlet seg frem til, og Andrea Sachs har dessverre ikke blitt mindre bedrevitende og irriterende med årene. I stedet har hun gjennomgått en aldri så liten transformasjon til småbarnsmor. Nå er det barselgrupper og ammetåke som gjelder, og her er åpenbart Lauren Weisberger på hjemmebane.

The DevilSå hvis du er en av dem som syntes Camilla Läckberg var underholdende frem til ammetåka la seg som et tungt teppe over Fjällbacka, så er det fare for at du ikke vil like denne boka heller. Men hvis du derimot synes Camilla Läckberg er som en god årgangsvin som bare blir bedre og bedre med årene, er det gode muligheter for at du vil finne en ny favoritt i Lauren.

Lauren Weisbergers «Revenge Wears Prada» er i handelen nå og fås kjøpt med 30 % rabatt (klikk på bildet, så kommer du rett til nettbutikken).

Facebooktwitterpinterestmail