GateGlam

Litt glamour, litt byliv, litt strøtanker, litt meg

Tag: Calvin Klein

De verste veskekjøpene

Jepp. Når man er så glad i vesker som meg, kan det gå en kule varmt innimellom. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har sittet svett og stiv i blikket mens adrenalitet har pumpet i blodet, og snipet budrunder på eBay med seks sekunder igjen, fullstendig overbevist om at hvis jeg ikke får nettopp den vesken, kommer livet mitt til å gå under. Well, in a manner of speaking – dere vet hva jeg mener.

Det er derfor ikke til å unngå at det har blitt en del bomkjøp underveis. Bomkjøpene deler seg stort sett i to kategorier: Det hvor jeg åpner pakken og umiddelbart skjønner at vesken er en dud. Hvis vesken er fullstendig annerledes enn fremstilt på bildene, går det an å returnere den. Både eBay og PayPal har et glimrende retursystem for slike tilfeller, og det har jeg benyttet meg av en del ganger når jeg føler jeg har blitt feilinformert. Men i en del tilfeller har ikke selgeren gjort noe galt, jeg bare åpner esken og skjønner at kjøpet var en tabbe. Jeg skulle aldri ha kjøpt den veska, og jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på.

Ett slikt tilfelle var da jeg bestemte meg for å prøve Michael Kors. Jeg har aldri hatt noe sansen for Michael Kors’ veskedesign. Jeg synes han lager utmerket officewear og har blant annet et nålestripet skjørt som jeg bruker ofte på jobben. Men veskene – nope. Allikevel greide jeg å pådra meg en i et sinnssykt øyeblikk. Jeg skylder på press fra omgivelsene. Halvparten av veskene på bussen hver dag er Michael Kors. Østkant – vestkant – det spiller ingen rolle, Michael Kors er overalt, og det samme gjelder på blogger. Det finnes ikke en blogger i Norge med respekt for seg selv som ikke sporter minst én Michael Kors-veske, av ukjente årsaker. Så jeg falt til slutt for fristelsen og kjøpte en «Hamilton». Noe måtte det jo være med dem, tenkte jeg. For å sprite opp litt, valgte jeg en i faux slangeskinn med nagler.

 

F0040357

Naglene hjalp ingenting. Med én gang jeg åpnet esken, ble jeg stående og lure på hva jeg hadde gjort. Fôret var penere enn utsiden, hvis det sier noe. Da vet du at det er noe galt. Jeg prøvde likevel tappert å ta den med på jobb, men måtte bare gi opp. Den så billig ut, den greide å være både vulgær og kjedelig på samme tid, og i tillegg falt naglene ut. Hva gir du meg? Kollegene mine kastet lange blikk etter den, og det var ikke av misunnelse. Jeg la den ut på Finn etter to gangers bruk, greide heldigvis å finne en kjøper raskt, og kunne puste lettet ut da jeg overrakte den til den lykkelige kjøperen som sa hun lenge hadde ønsket seg en Michael Kors. Good for her.

En annen slik opplevelse var da jeg vant en budrunde på en vintage Louis Vuitton Riviera i EPI-lær. Den budrunden greide jeg å rote meg inn i fordi selgeren averterte med lokkepris; jeg tror budgivingen startet på 10 dollar. Jaja, tenkte jeg, dette er jo overhodet ikke min stil, men det er en ekte Louis Vuitton, og denne vesken er i det minste work appropriate.

F0026573På ett eller annet tidspunkt økte budene så mye at det ikke lenger var et røverkjøp, men jeg hadde gått inn i vinnermodus (som jeg har en lei tendens til å gjøre i budrunder). Pris var plutselig ikke lenger noe tema; det eneste som betydde noe, var å slå de andre, koste hva det koste ville. Som sagt, så gjort.

Allerede da vesken var underveis i posten, visste jeg at det var en tabbe. Hva skulle jeg med en slike veske? Jeg som liker store, slouchy hobovesker med masse plass til alt stæsjet mitt. Jeg lot den ligge på postkontoret i en uke før jeg omsider hentet den og pakket den uentusiastisk opp. Den var enda verre enn jeg trodde. «Hvor gammel er den vesken, egentlig? Den må jo være fra femtitallet,» sa min daværende kjæreste. Og det er meget mulig. Hele poenget med EPI-behandlet lær er jo at det aldri blir slitt, så en veske kan sikkert overleve i hundre år. Så ikke med lærfôret. Det var grått og klebrig av elde, og når man tok på det ble man klissete på fingrene, akkurat som om EPI-prepareringen hadde gått i oppløsning og penetrert læret fra utsiden. Eww. Jeg greide heldigvis å selge den videre på Finn for samme pris. Jeg kunne ikke tro mitt hell da jeg fikk en kjøper nesten umiddelbart. Men dét er tingen med Oslo – de få som ikke har vesker fra Michael Kors, har Louis Vuitton. Disse veskene finner alltid kjøpere.

Så har du de veskene som du ikke umiddelbart innså at var et bomkjøp, men du finner liksom aldri noen anledning til å bruke dem, og én dag tar du dem ut av skapet og tenker «herregud, så inni granskaugen stygg denne veska er, hva holdt jeg på med?»

Ett slikt eksempel var min Friis & Co Skull bag, som jeg i en sen nattetime fikk den glimrende innskytelsen at jeg skulle kjøpe – jeg tror det var fra Nelly. Alexander McQueens hodeskallemote hadde herjet i et par år, og jeg antar det var det som trigget meg, selv om Friis sin hodeskalle overhodet ikke lignet McQueens.

A1PoEuMfXFL._UY395_Den var i faux lær. Faux lær er greit, så lenge det er faux med stolthet, slik som med fuskepels. Men denne vesken så bare billig og vulgær ut, som en jukseveske lagd i Kina, som skulle forestille å være ekte. Og den samme skinnende finishen som disse billige jukseveskene. Etter to uker hatet jeg synet av den, men nok en gang kom Finn meg til unnsetning. En dag stod det ei dame på døra og sa: «Jeg søkte på hodeskalle og din veske var den eneste som kom opp. Jeg kunne ikke tro mitt hell.» Ikke jeg heller.

Et annet eksempel er en liten «Calvin Klein»-håndveske med logoen deres i jacquard brown, en veske som jeg rasket med meg litt formålsløst fra Frelsesarméen en dag jeg hadde lite å gjøre. Jeg var på flyttefot, alle veskene mine var pakket ned, og jeg følte for noe nytt. Noe dårlig nytt, dessverre. Den ble aldri brukt, og det var heller ingen som ville ha den på Finn – ikke før jeg la den ut i en «lot» til 50 kr stykket sammen med en haug gamle vesker fra H&M.

Jeg finner ikke akkurat den samme på nett nå, men her er en som ligner:

Og sist men ikke minst har jeg en gang begått den feilen å kjøpe en veske som skulle ligne på Hermès Birkin. Det var nok den største tabben av dem alle. Jeg fikk meg aldri til å bruke den, selv om «designer inspired»-vesker for så vidt er ok. Fake til till you make it, gjelder definitivt ikke for Birkin. Har du ikke råd til ekte vare – kjøp noe helt annet.

Facebooktwitterpinterestmail

Handbags are a girl’s best friend

Noen jenter elsker edelstener, noen elsker klær, noen er shoe addicts og atter andre sminkejunkies. Og jeg? Jeg elsker vesker – får aldri nok.  Dessverre byr det på litt plassproblemer etter hvert, og i det siste har en del av skattene mine ligget slengt på gulvet i bunnen av skapet. Ikke optimalt, altså.

Så i går fikk jeg mannen min til å henge opp et par ekstra stenger i det ene skapet slik at jeg skulle få hengt opp noen av veskene som lå og slang, og jeg ble så fornøyd med resultatet at jeg tok noen bilder. Med det samme jeg var i gang, tok jeg bilder av hele veskesamlingen.

Så her kommer et veldig detaljert innlegg om veskesamlingen min, som muligens (antagelig) bare er for spesielt interesserte handbag addicts slik som meg selv.

Men ok, here goes:

Skap nr. 1:

DSC00059c

DSC00066b

Øverst fra venstre: LV Mahina GM i elephant grey, LV Lockit MM i magnolia og LV Neverfull MM i monogrammønster.

Nest øverste rad: Vintage Chanel med slangeskinn, Chanel Boy med hestehår, frynseveske uten merke med slangeskinnstrykk, to clutcher fra H&M, en clutch fra Accessorize, 2 x Alexander McQueen De Manta clutch (i sort lær og kremfarvet stoff; sistnevnte brukte jeg på første dag etter bryllupet :)), Marc Jacobs Garbo clutch, Dior Gaucho Double Saddle Bag i burgundy, Mulberry Alexa i oak og Mulberry Bayswater i chocolate.

Tredje rad (skuldervesker): (så vidt synlig) 3.1 Phillip Lim ‘Scout’ Drawstring bag i sort, Vintage Chanel Harako lamb skin (sort), Prada shopper (brun), Marc Jacobs Garbo shopper (samme serie som clutchen på hylla over), Chloe Marcie (L) i nut, Alexander McQueen De Manta (L) i sort, Burberry London Nova shopper, veske med gullenker fra SheIn.com, Miu Miu Vitello Lux (L) i en slags kalkfarge og (så vidt synlig) Miu Miu Vitello Lux bow bag i mintgrønn.

Fjerde rad: Vesker fra Banane Taipei, Donna Karan (dyreprint), Massimo Dutti og Zara. På knaggen som starter med den orange vesken forrest henger det diverse kjedebutikkvesker.

På gulvet: LV Neverfull GM i monogrammønster, Hermès Birkin 40 cm i Vache Natural med GHW, grå og sort veske fra Zara og (synes så vidt) en fiolett veske uten merke kjøpt på nett.

Skap nr. 2:

DSC00070b

Øverste rad fra venstre: Hermès Tsako i gold courchevel med GHW, Hermès Tsako i Blue Denim med PHW, Hermès Jypsière i orange med PHW, Hermès Birkin 35 cm i gold courchevel med GHW, Céline Bittersweet hobo bag i hvitt (fra den tiden hvor Michael Kors var sjefdesigner) og Céline Trapeze tricolor  oliven (L) (over på Phoebe Philo, pjuh!)

Nederste rad: Balenciaga Perforated Covered Giant City i beige, Gucci Animal Print Collection 2014, Givenchy Nightingale Pepe (L) i linen, Givenchy Pandora Pepe (L) i olive lammeskinn og Givenchy Pandora Pepe (L) i brunt lammeskinn.

Skap nr. 3:

DSC00073b

Øverste rad fra venstre: Céline Phantom (M) i brunt og 4 x Céline Luggage i diverse farger, fargekombinasjoner og lærtyper (alle er mini bortsett fra den nest lengst til høyre (marineblå og hvit), som er noe større enn de andre (13 tommer), som jeg derfor antar er en small, en størrelse som har gått ut av produksjon. Jeg kjøpte den brukt fra en vintageforhandler på nett.

Nederste rad: Philip Lim 3.1 Black Pashli Pebbled leather (L), Urban Expressions i PU-lær med dyreprint, Alexander McQueen De Manta (M) i blått, semsket lær, Marc by Marc Jacobs Classic Q Groovee Satchel i sort og (min aller første «merkeveske» :)) CK logoveske i grått og sort (kjøpte den på flyplassen i Zagreb, om jeg ikke husker helt feil).

Så ja, eh… jeg bare elsker vesker. Sånn i tilfelle noen fortsatt lurte… De siste par årene har jeg imidlertid bremset litt på innkjøpene og konsentrert meg om de to favorittmerkene mine: Hermès og Céline. Hermès Birkin og Céline Mini Luggage er de to vakreste veskene jeg vet om. Jeg liker alt ved dem, men særlig kvaliteten på læret og de klassiske linjene, og hvordan fasongene deres ble umiddelbart ikoniske. Jeg har skrevet litt om hvordan Céline Mini Luggage er blitt kalt vår tids Birkin her.

Estetikk til side, den vesken jeg bruker aller mest, er min LV Neverfull GM. En robust og gigantisk veske som tåler regn og har plass til absolutt alt. Jeg bruker den til alt fra flytting og transport til overnattingsbag og beach bag. Og den ser ok ut til å ha med på jobben også. Rett og slett uunnværlig.

Noen av veskene mine har jeg vokst fra, slik som CK logovesken og Groovee-satchelen. Men jeg har dem ennå. De ligger der og minner meg om en tid hvor en tusenlapp var en formue og Marc by Marc Jacobs var toppen av designerlykke. Og av og til får de være med ut på tur – for gammelt vennskaps skyld.

God søndag ♥

Facebooktwitterpinterestmail

© 2017 GateGlam

Theme by Anders NorenUp ↑