Søndag formiddag, jeg sitter i leiligheten og koser meg med en kopp Nespresso. For én gangs skyld er jeg uthvilt; søndag er min beste dag i uka, da har jeg fått sovet ut både lørdag og søndag og føler meg virkelig opplagt. Jeg har så smått kommet i gang med trening nå, skal på SATS senere i dag, men det mangler fortsatt noe innsats for at jeg skal komme meg ordentlig i gang på kveldstid i uka. Tenkte å ta noe yoga på kveldstid, men yogamatten er fortsatt på et eller annet hemmelig sted i flyttelasset.

Hotlink

Flytteprosessen tilbake til leiligheten vår har trukket voldsomt ut i tid på grunn av diverse forhold, men vi er i alle fall på plass her selv, vi og pus, og det er veldig, veldig deilig. Hver eneste dag jeg våkner i denne leiligheten, føler jeg meg privilegert, selv om jeg iblant er så trøtt at jeg nesten ikke vet hva jeg heter. Hver morgen begynner jeg dagen med å se inn i de store skyvedørsgarderobene på soverommet, som faktisk er store nok til at det blir plass til alle klærne våre. Jeg har egne skap til jobbantrekk som slipper å henge fremme og samle støv, og hyllemeter på hyllemeter til alle veskene mine. Vi har ikke kommet helt på plass ennå, men det blir, det blir.

Der jeg bodde, ute på landet, hadde jeg riktignok eget garderoberom til veskene, men til gjengjeld var det ingen steder å ta dem med ut. Nå derimot…

Jeg er så uendelig glad over å være tilbake i Oslo igjen. Jeg ante ikke hvor glad jeg var blitt i denne byen før jeg «mistet» den – jeg savnet den fra første dag, og det føltes som jeg hadde mistet en del  av meg selv, en del jeg var livredd for ikke å få tilbake. I fjor høst på denne tiden gikk jeg med en klump i magen, en redsel for at jeg aldri ville komme meg tilbake, aldri ville få jobb her igjen. To år bodde vi i landflyktighet utenfor byen, og jeg skulle ønske jeg kunne si at det er gøy på landet, at det var spennende å innrede en stor enebolig og at luften er friskere der ute. Ingenting av det stemmer (ja, kanskje bortsett fra det med luften, da). For oss var det et slit med kjøring til jobb og kjøring til butikken, butikker med utgått mat og dårlig utvalg, som stengte tidlig, ingen restauranter eller puber eller bokcaféer eller andre fritidstilbud, evinnelig arbeid med å holde huset i stand, med daglig snøfresing og fyring med våt ved som lå i stabler på den andre siden av tomta, raking av vått løv i den enorme hagen i mørket etter jobb, graving i snøhauger for å få frem søppeldunkene og bekymringer for fukt i kjellermuren. Jeg savnet Oslo med hver trevl i kroppen, og jeg savnet å bo i leilighet, uten daglig vedlikehold og hagearbeid.

Nå er jeg her igjen. Leiligheten vår er like lys og vakker som jeg husker den, og det eneste vedlikeholdet vi trenger å gjøre er noe påregnelig utskifting og slitasje som man må regne med etter to år med utleie. Vi har vært heldige med leieboerne våre og er takknemlige for at det har gått så fint. Takk for at dere tok vare på den kjære leiligheten vår og gjorde det mulig for oss å beholde den ♥

Vi dro til landet med en oppfatning om at vi skulle være åpne for at vi kanskje ville slå oss ned. Men det gikk ikke, allerede etter par dager, allerede samme dag som vi tok over huset om jeg skal være helt ærlig, følte jeg at dette aldri kom til å gå. Klimaet alene, med bitende kulde og snø, gjorde at jeg lengtet tilbake til varme, lune Oslo. Det er jo ikke for ingenting at det er Norges største by. Klimaforholdene har gjort at det er her befolkningsveksten har vært sterkest.

Og ikke bare er jeg tilbake i mitt elskede Oslo, men jeg har fått drømmejobben midt i byen, og jeg ser utrolig nok ut over fjorden fra kontorvinduet mitt. Jeg må klype meg i armen. Kanskje jeg skal begynne med det som morgenrituale? 🙂 #denfølelsen. For en fjordbuff som meg er fjordutsikt alene grunn nok til å holde på en jobb. I tillegg har man utrolig spennende og meningsfullt jobbinnhold, hvor jeg virkelig kan gjøre en forskjell for folk, og veldig hyggelige kolleger. På min nåværende arbeidsplass er ledelsen opptatt av at de ansatte skal hygge seg, og de er villig til å bruke penger på det. Ingen selvfølge.

Når man snakker om fjord – tror dere ikke vi kjøpte oss båt i sommer? En Fjord, faktisk – passende nok 🙂 Vi kjøpte den riktignok på slutten av sommeren, men fikk noen helgeturer først, og det var fantastisk å være på fjorden i en så stor båt og besøke koselige havnebyer, her er et random bilde fra Grimstad i sommer:

Norskekysten, altså ♥ Vår forrige båt var en seilbåt, og der var vi utrolig eksponert for vær og vind. Denne båten er mye mer anvendelig både mht. vær og fart. Med denne kan vi ta helgeturer til alle de koselige byene i hele Oslofjorden. Jeg elsker Horten, Tønsberg, Fredrikstad og Halden, for å nevne noen, og så er det alle de jeg ikke kjenner så godt, men har lyst til å bli bedre kjent med. Nå står båten vår på land i vinteropplag og venter på våren 2019, og det gjør vi også. For en sommer det skal bli!

Det er så utrolig mye å være takknemlig for. Alt fra hvor utrolig godt det er med Nespresso om morgenen, hvordan morgenene mine tok seg betraktelig opp da jeg byttet ut vanlig kaffe med disse kapslene, til gleden over å bo på Oslos tak igjen, til den nye jobben, til å se på veskene mine i skapet. I dag skinner solen igjen, slik jeg nesten alltid føler den gjør her, det er virkelig nesten ikke dårlig vær i denne byen, og jeg føler meg så heldig.

Utsikten fra takterrassen ♥ (hvis man klyver opp på mønet på taket får man enda bedre utsikt, men det gjør vi selvsagt ikke 🙂 )

Facebooktwitterpinterestmail